Borgerkrig, en utpint økonomi, skinnvalg og all slags illegal virksomhet: Burma er i en desperat situasjon. Selv om juntaen igjen får overtaket militært, råder det fortsatt uvisshet og uro i landet.
I midten av juni, mens Dharamshala (Nord-India[1], sete for den tibetanske eksilregjeringen) pyntet seg for å feire Dalai Lamas kommende 90-årsdag og innlede «medfølelsens år», nærmet et annet jubileum seg 2 500 km lenger øst på subkontinentets rand. I Burma, som har vært i generalenes hender siden kuppet i februar 2021, gikk en annen[2] fredsprisvinner (1989) inn i sitt åttende tiår.
Fra hyllest til likegyldighet, til glemsel
Etter fire år bak lås og slå fikk Aung San Suu Kyi, Rangoons dame og burmesisk demokrati-ikon (ikke sett offentlig siden tidlig i 2021), knapt markert dagen fra sin strenge celle – og selvsagt ikke delt den med sine nærmeste.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
