Store nedbørsmengder og omfattende avskoging har utløst en av de dødeligste naturkatastrofene i Sumatras nyere historie. Myndighetene undersøker nå om miljøødeleggelser i Batang Toru-området gjorde flommene verre.
Indonesias katastrofedirektorat BNPB bekrefter at 744 mennesker er døde og 551 savnet etter flom og jordskred som rammet tre provinser i Sumatra de siste ti dagene. Til sammen 3,3 millioner mennesker er berørt i 50 distrikter, skriver Jakarta Globe.
BNPB opplyser at 9.400 hjem er ødelagt, sammen med 323 skolebygg og 299 broer. Store jordmasser har revet med seg veier, strømnett og jordbruksområder.
Batang Toru får søkelys
Miljøminister Hanif Faisol Nurofiq varsler nå en gransking av Batang Toru-området i Nord-Sumatra.
– De som står bak denne miljøskaden må holdes ansvarlige, sa han.
Han forklarte at Batang Toru-området dekker 340.000 hektar, og at kraftig avskoging i høyden kombinert med svekket skogdekke nedstrøms har fjernet landskapets evne til å holde tilbake vann.
Ifølge Hanif falt det opptil 300 millimeter regn per dag 24.–25. november, samtidig som tømmer og gjørme ble presset nedover elvene og inn i tett befolkede områder.
Han pekte på at vannkraftutbygging, industriskog og palmeoljeplantasjer har bidratt til omfattende hogst.
– Disse endringene gjør at Batang Toru ikke lenger fungerer som et vannlager, sa han.
Les også: Indonesias langvarige kamp mot islamismen 🔒
Ekstrem nedbør over hele regionen
Miljødepartementet klassifiserer nedbøren som ekstrem. Nord-Sumatra fikk 300–400 millimeter regn i døgnet. I byen Sibolga førte over 300 millimeter til dødelige jordskred.
I Aceh falt det 303 millimeter, noe som tilsvarer 9,7 milliarder kubikkmeter vann over et område på 3,3 millioner hektar. Også i Vest-Sumatra ble det registrert opp mot 400 millimeter regn.
BNPB kobler uværet til den sjeldne tropiske syklonen Senyar, som de mener inngår i et større mønster av klimarelaterte ekstremhendelser.
– Vi må nå prioritere klimatilpasning, ikke bare forebygging, sa Hanif.
Advarer om global handlingslammelse
Hanif ba om en grunnleggende kursendring i Indonesias klimapolitikk. Han mener landet fortsatt fokuserer for mye på globale utslippsmål og for lite på lokal tilpasning.
Han kritiserte også mangelen på framgang i internasjonale klimaforhandlinger.
– Sumatra er et varsel fra naturen. Klimakrisen er større enn hva ett land kan håndtere, og verdenssamfunnet står uten en felles plan, sa han.
Han viste til at COP30 i Brasil endte uten en global veikartavtale, og at USAs utmelding fra Paris-avtalen har skapt dypere splittelser.
Når verden står stille, advarte han, vil tropiske land som Indonesia bli rammet hardest av stadig kraftigere stormer, flommer og jordskred.
Indonesias nye president: Generalen med en mørk fortid og autoritære trekk 🔒
