Sentral- og Øst-Europas avfallskrise kan ikke lenger ignoreres eller begraves. Men noen fremtidsrettede kommuner har allerede bevist at moderne søppel-til-energi-tiltak ikke bare løser miljømessige utfordringer, men også gir økonomisk gevinst.
I hele Sentral- og Øst-Europa havner fortsatt over halvparten av alt kommunalt avfall i deponier – langt over EU-gjennomsnittet på 22 prosent. Bare i Polen blir fem millioner tonn søppel (rundt 40 prosent av alt avfall som produseres) hvert år dumpet under bakken, noe som frigir skadelige klimagasser og tærer på offentlige budsjetter.
Bulgaria har på sin side en deponeringsgrad på over 70 prosent, og Romanias andel er over 50 prosent.
Omfanget av avfallsproblemet i hele Sentral- og Øst-Europa er enormt. Voksende urbane befolkninger, økende levestandard og raskt ekspanderende forbrukerøkonomier har i samspill ført til en dramatisk vekst i avfallsmengder.
Det er en skitten og kostbar vane, som i økende grad er i konflikt med skjerpede EU-regelverk. Og med stadig høyere deponeringskostnader og fallende tålmodighet i befolkningen, trenger beslutningstakere og investorer akutt alternative løsninger.
Heldigvis finnes det en mulighet i denne avfallskrisa: å forvandle hauger av søppel til fornybar energi, fortjeneste og en renere fremtid.
Gjør søppel om til en ressurs
Løsningen søppel-til-energi er en elegant metode som i økende grad foretrekkes over hele kontinentet. Den tar tak i to viktige utfordringer samtidig: å redusere avfallet som går til deponi og å skape fornybar energi.
Polen, til tross for svake hovedtall og et rykte for å henge etter i miljøarbeid, har overraskende nok tatt store steg på dette området. I Poznań har et moderne søppel-til-energi-anlegg blitt et fyrtårn innen grønn infrastruktur.
Anlegget, som åpnet i 2016, forbrenner omtrent 210 000 tonn avfall årlig og produserer elektrisitet til rundt 100 000 husholdninger. Den dobbelte funksjonen – avfallsreduksjon og energiproduksjon – har blitt et forbilde i hele regionen. Ikke minst har suksessen i Poznań utløst lignende tiltak over hele landet, med store byer som Warszawa og Gdańsk som nå konkurrerer om å følge opp.
Les også: Økonomi i fokus: Polen
På samme måte viser byen Brno i Tsjekkia et fremtidsrettet avfallshåndteringssystem. Forbrenningsanlegget der håndterer ikke bare over 230 000 tonn avfall i året, men produserer også oppvarming og strøm til nærmere 40 000 hjem.
Det smarte? Anlegget er koblet til byens fjernvarmenett, noe som viser hvordan avfallsløsninger kan integreres sømløst i byinfrastrukturen.
Det er smart, lønnsomt og miljøvennlig – en trio som garantert tiltaler ethvert toppledernivå.
Også Ungarn har gjort store fremskritt. I Budapest har forbrenningsanlegget Rákospalota vært i drift i flere tiår, men har nylig gjennomgått store oppgraderinger. Det tar nå imot over 420 000 tonn avfall årlig og produserer energi tilsvarende forbruket til 60 000 husholdninger.
Ungarns suksess viser hva gradvis innovasjon kan føre til: Ved å investere jevnt og trutt i å fornye eldre anlegg, kan man høste store fordeler for både miljøet og økonomien.
Mer enn forbrenning: Biogass og gjenvinningsinnovasjon
Forbrenning er ikke den eneste metoden innen søppel-til-energi. Biogass, der man fanger metan fra nedbrytende avfall, har dukket opp som et lovende alternativ.
Polens Biogazownie Małopolskie-prosjekt utnytter landbruksavfall ved å gjøre gjødsel og organiske rester om til biogass for strømproduksjon. Lignende prosjekter i Ungarn bruker matavfall fra Budapests restauranter og butikker, noe som produserer fornybar biogass og merkbart lavere utslipp.
Samtidig byr avansert gjenvinning, som kjemisk resirkulering, på nye muligheter. I Tsjekkia har forskere ved Brno tekniske universitet testet ut kjemisk resirkulering som kan forvandle plast – tradisjonelt en miljøversting – til nyttige drivstoff og kjemikalier.
Slike metoder kan kraftig redusere behovet for deponier og kan forandre avfallshåndteringen i Sentral- og Øst-Europa dersom de tas i bruk i stor målestokk.
Den økonomiske og miljømessige gevinsten
For ledere som går gjennom regnskapstall, er den økonomiske fordelen ved søppel-til-energi tydelig: lavere deponeringskostnader, stabile inntekter fra fornybar energi og mulighet for karbonkreditter. For myndighetene er fordelene like åpenbare.
Disse anleggene skaper mange arbeidsplasser, fra bygging og drift til faglærte tekniske stillinger i vedlikehold og administrasjon. Prognoser tyder på at gode søppel-til-energi-programmer kan gi tusenvis av grønne arbeidsplasser i hele Sentral- og Øst-Europa, spesielt i regioner som trenger økonomisk oppsving.
I tillegg holder søppel-til-energi metanutslipp nede – metan er rundt 25 ganger sterkere enn CO2 – noe som gjør slike prosjekter ekstra viktige i kampen mot klimaendringer.
Investorer og kommuner begynner å se at bærekraft faktisk kan være lønnsomt.
Broen over gapet
Til tross for suksesshistoriene er fremgangen i regionen fortsatt ujevn. Uklare regelverk, varierende offentlig støtte og byråkratisk treghet bremser ofte lovende prosjekter. Investeringer er fortsatt forsiktige, hemmet av ustabile rammevilkår og uklare insentiver.
Ungarns ferske endringer i energipriser er en påminnelse: raske politiske skifter kan gjøre investorer usikre og sinke nødvendig miljøutvikling.
Les også: Økonomi i fokus: Latvia
Også folks holdninger kan være en stor utfordring. Søppel-til-energi-prosjekter vekker ofte motstand på grunn av frykt for utslipp og lokale miljøproblemer. God informasjon, åpenhet og reell medvirkning fra nabolaget er avgjørende for å overvinne skepsis.
Poznańs gode kommunikasjon med innbyggerne, inkludert omvisninger i anlegget og tydelige bevis på miljøsikkerhet, kan være et eksempel til etterfølgelse for andre som opplever lokal motstand.
Anbefalte politiske tiltak: Ta spranget
For at Sentral- og Øst-Europa virkelig skal dra nytte av søppel-til-energi, må myndigheter og kommuner handle målrettet.
For det første trengs det tydelige og forutsigbare rammer for regelverk og støtteordninger rettet mot private aktører. Åpenhet og langsiktige planer fra offentlige myndigheter kan berolige skeptiske investorer og lokke til seg betydelige utenlandske midler.
For det andre må folk involveres aktivt. Opplysningskampanjer som viser fordelene og avliver vanlige misforståelser, kan snu skepsis til støtte. Offentlig-private samarbeid, der kommunene deler både risiko og fortjeneste med investorer, har vist seg svært vellykket i Europa og bør vurderes nøye.
For det tredje bør teknisk nyskaping være en bærebjelke i den regionale strategien. EU har satt av store beløp til bærekraftige infrastrukturprosjekter, inkludert søppel-til-energi. Målrettet bruk av disse midlene – særlig til forskning, utvikling og oppskalering av nye løsninger for gjenvinning og biogass – kan gi Sentral- og Øst-Europa et raskere grønt skifte.
Ingenting å kaste bort
Sentral- og Øst-Europas avfallskrise kan ikke lenger feies under teppet. Byer som Kraków og Budapest har allerede vist at moderne søppel-til-energi ikke bare løser miljøproblemer, men også gir økonomisk gevinst.
Men for å lykkes i stor skala trengs det visjon, fasthet og tydelige strategier. For både ledere og politikere er tiden for halvhjertede løsninger forbi.
Muligheten – og alvoret – er åpenbar. Når det gjelder avfall, er tid bokstavelig talt penger.
Fra søppel til gull: Sentral- og Øst-Europas sirkulærøkonomi-boom
