Atomtruslene og skremselsretorikken fra den kalde krigen er tilbake, samtidig er det også andre langt mer destruktive våpen som ofte blir undervurdert som trusler. Våre samfunn virker ikke godt nok forberedt på det som kan komme.
Atomvåpen er spillteori på høyt sikkerhetsnivå, og ingen land som besitter dem vil oppgi dem, for da taper de spillet. Ukraina hadde atomvåpen, men gav etter for USA og Russland under Budapest-memorandumet fra 1994. Sammen gav Ukraina, Belarus og Kasakhstan bort sine atomvåpen til Russland, i bytte mot sikkerhetsgarantier og respekt for suverenitet fra Russland, USA og Storbritannia. Det var ikke en god beslutning sett fra Kyivs perspektiv.
India og Pakistan har begge atomvåpen og er historiske bitre fiender. Langs Wagah-grensen har de stadige militær oppvisninger med teatralske bevegelser og grimaser der de konkurrerer mot hverandre i en barnslig maktdemonstrasjon.
Fra spøk til alvor så har atomvåpen heldigvis analog styring bak seg. De er ikke koblet til digitale systemer eller internett som reduserer risikoen for at hackere kan få uautorisert tilgang til slike masseødeleggelsesvåpen ved kyberangrep – med potensielt apokalyptiske utfall.
Kodesystemene er også analoge, men fortsatt avanserte. Det er også en dobbelsikkerhetsmekanisme at minst to personer sitter på autentiseringsnøklene for å kunne benytte atomvåpen. En avfyringsordre fra øverste hold kan være utført i en situasjon hvor en president er tatt som gissel, så avfyringsprosessene har vært planlagt svært godt for å håndtere slike hendelser også.
Kommunikasjonen er dermed isolert fra offentligheten for best mulig sikkerhetsmekanismer og er robuste mot moderne trusler som EMP (Elektromagnetiske pulser) og avanserte kyberangrep. Gammeldags teknologi er dermed alltid det sikreste når det kommer til avfyringsmekanismer for atomvåpen.
Diskusjoner om digitalisering
Likevel har det faktisk vært reelle debatter om hvorvidt atommakter burde gå over til en digitalisering av deres atomvåpenbesittelser for å effektivisere og redusere kostnader knyttet til vedlikehold og drift av atomvåpensystemene.
Les også: Putin signerer ny doktrine som senker terskel for atomvåpenbruk
Heldigvis har rasjonalitet hos alle atomvåpenmaktene trumfet slike tanker, grunnet den store risikoen – potensiell atomapokalypse – knyttet til en slik overgang.
Science-fiction trussel blir gjeldende
En annen trussel knyttet til digitalisering av atomvåpen som ofte kommer frem i sci-fi filmer som Terminator og The Matrix som blir reell, er kunstig intelligens (KI). I begge filmene, er bakgrunnen at kunstig intelligens har utløst en global atomkrig.
I The Matrix er det menneskene som utløser atomkrigen for å kutte energikilden til robotene og hindre at de vinner. I Terminator-serien er det Skynet som utløser det fordi den blir bevisst og anser mennesker som en trussel mot seg selv.
På tross av analoge kodesystemer, kan avgjørelsene og rådene til KI gi feil svar og villede øverste militære ledelse. Dermed blir heller trusselen knyttet til å få tilgang til mer avanserte KI-systemer som kan forstyrre og villede fienden.
Biologiske våpen – mer realistisk
Atomvåpenbruk har blitt brukt som skremselsretorikk mange ganger, spesielt fra russisk hold i etterkant av invasjonen av Ukraina. Men det er tvilsomt at de vil bli brukt, i hvert fall de største og mest destruktive bombene.
En annen trussel man ikke snakker så mye om, er bruken av biokjemiske våpen. Dette kan være gass, som ble brukt under første verdenskrig og som i moderne tid har blitt brukt av russiske styrker i Ukraina og blant syriske soldater under den syriske borgerkrigen.
Men enda mer destruktivt er biologiske våpen som benytter virus, bakterier eller til og med sporer. Både USA og Sovjetunionen har forsket på slike våpen, der blant annet sovjetiske myndigheter testet miltbrann på innbyggere i Sverdlovsk på 70-tallet.
USA har også utført forskning og testing av biologiske våpen, slik som operasjon Sea-Spray på 50-tallet, som ble utført av den amerikanske marinen for å teste hvordan bakterien Serratia Marcescens ville reagere i urbane omgivelser i San Fransisco. Den svekker blant annet immunforsvaret, men finnes i naturlige omgivelser.
Les også: Satellittbilder avslører Russlands hemmelige oppgraderte biovåpenfasiliteter
Sovjet-Russland forsket også mye på bruken av bakterien Yersinia Pestis (som forårsaker byllepest og er bedre kjent som Svartedauden) gjennom det omfattende Biopreparat-programmet. Selv om denne bakterien ikke utgjør en like stor trussel som på 1300-tallet og en antibiotika kur vil fort løse infeksjon, finnes det likevel en stor potensiell trussel hvis det er utviklet en mer resistent form for denne bakterien i verdens biologiske våpenlaboratorier.
Det er noen få tilfeller verden over der folk blir smittet av bakterien og utvikler koldbrann hvis det går for lang tid og må amputere lemmer. Sovjetiske forskere så på muligheten for å benytte bakterien i bomber, missiler og aerosolform (luftvei). Om det eksisterer en mer motstandsdyktig utgave av disse som forårsaker lungepest, er dødeligheten høy.
På tross av internasjonale avtaler gjennom FN som har blitt signert og ratifisert av en rekke land, inkludert stormaktene, så eksisterer fortsatt slike potensielle trusler. Man skal ikke se seg naiv på slike spørsmål og totalt avskrive et slikt scenario, da et stadig mer desperat Russland kan være villige til å bruke slike våpen på tross av det potensielt ukontrollerbare kaoset som vil medfølge.
Det er ikke rasjonelt fra noen sin side, og enda verre er selvsagt bioterrorisme utført av ikke statlige aktører, som ikke må stå til ansvar på samme måte som seriøse aktører på den internasjonale scenen.
Flerdimensjonal trussel
Det finnes dessverre eksempler på bioterrorisme utført av enkeltpersoner eller sekter. En japansk sekt som kalte seg Aum Shinrikyo utviklet blant annet biologiske våpen med miltbrann (anthrax). Heldigvis viste det seg at disse var ineffektive, men trusselen eksisterer fortsatt.
Spill- og filmserien Resident Evil tar også for seg trusselen som biologiske våpen utgjør for menneskeheten. Historien handler om en kult maskert som et legemiddelkonsern som på overflaten jobber å fremme menneskehetens ved å utvikle legemidler som skal føre til rask helbredelse og økt styrke hos mennesker.
Men i stedet for å oppnå dette målet, utvikler de et dødelig virus som fører til mutasjoner som skaper zombier og monstre. Viruset slipper løs og resulterer i globale katastrofer der mennesker kjemper for å overleve mot zombier og muterte vesener. I realiteten er selskapet egentlig motivert av sosial-darwinistiske idealer om supermennesker og velger å akseptere monstrene som et bedre vesen i deler av serien.
Les også: Frykter Nord-Korea: Sør-Korea nær godkjenning av første miltbrannvaksine
Problemet er satt på spissen gjennom populærkulturen, men også i den virkelige verdenen så er biologiske våpen på mange måter mer hybride og egentlig langt mer destruktive enn atomvåpen, på tross av å generelt ble ansett som en mindre trussel.
Forgiftning av kritiske vannressurser, som drikkevannskilder er en trussel som ligger latent som en potensiell risiko i samfunnet. Det kan i prinsippet skje når som helst, til og med på en langt mer subtil og skjult måte, som kan gjøre det vanskelig å oppdage i tide, med potensielt katastrofale konsekvenser.
Biologiske våpen har også blitt brukt som strategi i oldtiden, antikken og middelalderen. For eksempel var en del av mongolernes strategi var å bruke datidens biologiske våpen mot sine fiender. De kastet blant døde kropper som bar byllepest med katapulter over murene til den strategiske byen Kaffa (Feodosia i dagens Ukraina) i 1347 for å spre sykdommen, og dermed drev en utmattelseskrig ved hjelp av samtidens biovåpen.
Uforberedte samfunn
Både bruken av atom- og biologiske våpen er strengt regulert, men gitt den negative utviklingen i global sikkerhetspolitikk over de siste årene, kombinert med økte hybride trusler og fremveksten av mektige ikke-statlige aktører, er faren for at slike våpen vil bli brukt i nær fremtid langt mer realistisk enn tidligere.
Dessverre virker våre samfunn langt fra godt nok forberedt på slike eventualiteter. Ledere må derfor jobbe med å betraktelig øke beredskapsnivået på alle plan, inkludert metodisk opplæring av befolkningen om hvordan de burde oppføre seg i slike krisesituasjoner. Vi har ingen tid å miste.
