Amerikanske tollsatser på India: Trumps strategiske feil og Indias mulige taktiske svar.
USA har innført straffetoll på India for landets kjøp av billig russisk olje. Den nye tollen på 25 %, som kommer i tillegg til en «gjensidig» toll på 25 %, trådte i kraft 27. august 2025. De økte tollsatsene på India er blant de høyeste USA har innført mot noe land (på linje med Brasil) og langt høyere enn de 30 % som er innført mot Kina og 15 % mot EU. Innføringen av disse tollsatsene vil få alvorlige følger for forholdet mellom India og USA, som hadde opplevd en fornyelse siden begynnelsen av 2000-tallet. De to landene har investert i å styrke sine strategiske bånd gjennom store avtaler innen forsvar, handel og investeringer, teknologi og energisikkerhet. Innføringen av disse tollsatsene kan i praksis ødelegge alle fremskritt, den gode viljen og tilliten som er bygget opp i forholdet mellom India og USA de siste tiårene.
Årsaker til tollsatsene
Trump har vist seg urokkelig når det gjelder toll. Allerede i sin første periode, i juli 2019, opphevet han Indias status som handelsmessig foretrukken partner, med begrunnelsen at landet ikke hadde gitt «rettferdig og rimelig tilgang» til sitt eget marked. Noen uker senere innførte India toll på flere amerikanske varer som gjengjeldelse for USAs toll på stål og aluminium fra 2018. Under den nåværende Trump-administrasjonen har New Delhi og Washington gjennomført fem runder med handelsforhandlinger i håp om å nå en handelsavtale, men India satte grenser ved å nekte å åpne sin jordbruks- og meierisektor for USA. Samtidig ønsker Trump-administrasjonen å presse frem en rask handelsavtale.
Les også: Det stormfulle forholdet mellom India og Pakistan i en ustabil verden 🔒
Det er også tydelig at Trump er irritert og derfor straffer India for ikke å ha anerkjent hans rolle som megler i våpenhvilen i konflikten med Pakistan. Modi uttalte kategorisk at «USA verken var involvert eller spilte rollen som megler i våpenhvilen». Dette kan ha provosert Trump. I tillegg var Indias kjøp av billig olje fra Russland et annet problem, ettersom Trump ønsket å bruke det som begrunnelse for å innføre en ekstra skatt på 25 % i tillegg til de 25 % i toll, og dermed bruke India som et lett mål for å legge press på Putin til å inngå en avtale om konflikten i Ukraina.
Følger av tollsatsene
USA er Indias største handelspartner, med en gjensidig varehandel verdt over 130 milliarder dollar i mars 2025. Analytikere anslår at indiske eksportinntekter til USA kan falle fra 86,5 milliarder dollar i år til rundt 50 milliarder dollar i 2026. Sektorer som tekstil, legemidler, edelstener, smykker og reker kan bli hardest rammet, med et fall i eksporten på 70 %, noe som vil ramme tusenvis av arbeidsplasser og forretningsmuligheter.
Indias reaksjon
India har til nå reagert rolig og behersket, men omtaler tollsatsene som «urettferdige, ubegrunnede og urimelige». Til tross for dette vil India og USA føre diskusjoner i kulissene for å dempe skadene dette vil påføre begge økonomier, selv om India rammes hardest. India har hittil vært uvillig til å redusere sine kjøp av russisk olje for å blidgjøre Trump, og har også signalisert at landet er åpent for å gjøre forretninger med Kina etter at forholdet mellom de to landene begynte å tine i oktober i fjor. I dette lys er statsminister Modis kommende besøk til Kina for SCO-toppmøtet neste uke avgjørende. India må balansere sitt strategiske svar på de høye tollsatsene med stor forsiktighet og klokskap i møte med denne geopolitiske og geoøkonomiske taktikken fra USA.
Les også: Nepal: Kina gjør geopolitiske innhugg i Indias bakgård 🔒
India kan svare med å innføre høyere tollsatser på USA, men det kan få liten effekt. Sannheten er at India allerede har noen av verdens høyeste tollsatser, med en gjennomsnittlig enkel tollsats på rundt 17 % i 2023. Landet må på den ene siden redusere sine importtollsatser og på den andre siden forsøke å diversifisere sin handel med flere land og regioner gjennom handelsavtaler, særlig med EU, Sørøst-Asia og Afrika. På denne måten må India bli kvitt sitt rykte som et marked som er «investeringsvennlig, men handelsfiendtlig».
Det «helhetlige og strategiske partnerskapet» mellom USA og India har blitt omtalt som det avgjørende partnerskapet i det 21. århundre, hvor Washington ser på India som en nøkkelpartner i Indo-Stillehavsregionen og utover. Men disse båndene kan bli svekket av tollsatsene innført av Trump. I en påminnelse om president Obamas ord under sitt besøk i India i 2015, da han sa at «Amerika kan være Indias beste partner», viser dagens situasjon et annet bilde: forholdet mellom verdens to største demokratier står igjen ved et veiskille. Den strategiske forståelsen som nasjonene har arbeidet for i flere tiår, møter nå stadig større uenigheter, og det er opp til begge lederne å bygge bro – til beste for seg selv og resten av verden.
