Til tross for rykter om svekket helse, fortsetter Irans øverste leder Ali Khamenei å styre nasjonal og regional politikk, med en fast holdning mot vestlige land og en vedvarende støtte til regionale stedfortredergrupper.
En årlig rapport, datert 5. februar 2024, fra amerikanske etterretningstjenester om det internasjonale trusselnivået på verdensbasis adresserer, blant annet, situasjonen i Iran og de forventede relasjonene med USA. Det langsomt, men sikkert, forventede dødsfallet til Irans øverste leder, Ali Khamenei, kan «utfordre» Den islamske republikken, antyder amerikanerne i sin årlige trusselvurdering.
Det er kanskje verdt å merke seg at da undertegnede først ankom Iran i 2003, florerte allerede ryktene om en døende Ali Khamenei og den påfølgende maktkampen for å erstatte ham. Dette, sammen med det gryende håpet om en snarlig kollaps av det islamske regimet, var et vesentlig samtaleemne i Teherans nordlige forsteder. 21 år senere er han fortsatt ved makten og har vist seg å være utrolig seiglivet, til tross for notorisk dårlig helse.
Når alt kommer til alt, har Den islamske republikken i løpet av sin 45-års historie kun gjennomgått ett tidligere lederskifte. Det nåværende regimet har på mange måter blitt fastlåst rundt Ali Khamenei og hans elitistiske fraksjoner. Khamenei, som fyller 85 dette året, har hatt denne «valgte» posisjonen siden 1989, da han ble utnevnt av en liten gruppe religiøse ledere.
Les også: Fra oldtidens stormakt til moderne paria: Irans komplekse reise gjennom historien
Til tross for utbredt misnøye i landet over korrupsjon, urettferdighet, sosiale restriksjoner og det mange oppfatter som fullstendig inkompetanse i å håndtere de mange problemene den iranske nasjonen står overfor, har Ali Khamenei fortsatt et stramt grep om makten i Den islamske republikken. «Irans økonomi fortsetter å slite med høy inflasjon, som er forventet å nå opp mot 40 % i 2024,» ifølge rapporten fra USAs etterretningstjenester, som legger til: «De fleste lønninger klarer ikke å holde tritt med de økte prisene, noe som fører til et generelt fall i husholdningenes kjøpekraft.»
Men disse utfordringene ser ikke ut til å påvirke Ali Khamenei i det hele tatt. Ikke bare ignorerer Irans øverste leder den delen av befolkningen som uttrykker sin misnøye, men han demoniserer dem også. Dette mens han klamrer seg til og pleier sin krympende gruppe av lojale støttespillere som støtter opp under regimet med brutal makt.
Selv om det ikke alltid er enighet, mener mange eksperter at det kun er et spørsmål om tid før regimet og dets øverste leder vil møte en ny runde med omfattende protester, lik de som eksploderte i Iran i sensommeren 2022. Dette skjedde etter at den unge kvinnen Mahsa Amini ble arrestert av en «fathi-commando» (moralpoliti)-enhet i Teherans gater for hennes «upassende» antrekk. Tragisk nok døde Amini senere på et sykehus som følge av hodeskadene hun hadde pådratt seg under arrestasjonen.
De påfølgende demonstrasjonene og voldelige opptøyene – der mer enn 550 sivile ble drept og minst 20.000 arrestert – etablerte et definitivt brudd mellom regimet og folket, noe som resulterte i at en betydelig del av befolkningen nå tar avstand fra prestestyret. Dette ble tydelig demonstrert ved en historisk lav valgdeltakelse i det siste parlamentsvalget i mars 2024.
På mange måter isolert og stående overfor en legitimitetskrise i Iran, ser Ali Khamenei ut til å ha vendt fokuset utover mot et internasjonalt perspektiv. Han satser tungt på ikke-iranske væpnede stedfortredere (proxyer-grupper) som kjemper mot hans erklærte hovedfiender: «Den store og lille Satan,» USA og Israel. «Motstanden står fortsatt sterkt, og vi vil gni nesen til sionistene mot bakken,» sa Khamenei tirsdag, da han møtte sine følgere under en seremoni for begynnelsen av Ramadan.
Ikke overraskende står hans ord i tråd med Israels vurdering om at det kan forventes en «økning i terror under Ramadan,» spesielt på Vestbredden. «Iran arbeider for å øke alvorlighetsgraden av angrepene ved å smugle inn større mengder våpen,» sa den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant mandag, i et møte med Israels eliteenhet i Duvdevan.
Les også: Kina, Russland og Iran innleder felles militærøvelse
Irans regionale ambisjoner i Midtøsten har også blitt reflektert i den amerikanske etterretningstjenestens årlige rapport. «Iran vil forbli en trussel mot Israel og USAs allierte og interesser i regionen i overskuelig fremtid etter Gaza-konflikten,» heter det ifølge trusselvurderingen, som legger til: «og vil sannsynligvis fortsette å bevæpne og støtte sine allierte for å true USA, samt støtte Hamas og alle andre som søker å blokkere et fredsoppgjør mellom Israel og palestinerne.»
Rapporten understreker videre at «selv om Iran vil være forsiktig med å unngå en direkte konflikt med Israel eller USA, legger de likevel til rette for at militser skal utføre angrep mot amerikanske styrker i Irak og Syria med raketter, missiler og UAVer. I tillegg, utvilsomt videre Hizbollah-skuddvekslinger med Israel på den nordlige grensen til Libanon; og Houthi-missil- og UAV-angrep, både direkte mot Israel og internasjonal kommersiell skipsfart som passerer Rødehavet.»
Rapporten avslutter med at «Teheran vil forsøke å utnytte nylige militære suksesser gjennom sitt trusselnettverk, diplomatiske gevinster, samt utvidede atomprogram og dets militære salg for å fremme sine ambisjoner, inkludert ved å forsøke å styrke båndene med Moskva ytterligere.»
Vi kan derfor konkludere med at en forbedret situasjon mellom Iran og den vestlige verden generelt ikke er noe vi bør forvente på agendaen i 2024, uavhengig av om Ali Khamenei dør eller ikke.
Kronikkforfatteren har bodd i Iran i ni år.
