Beijings åpenbare fordreininger av virkeligheten har røtter i marxistisk ideologi. Å konfrontere Kinas manipulering av sannheten vil kreve tålmodighet og strategi.
Når Victor Gao, visepresident i det Beijing-baserte Center for China and Globalization, erklærer at Japans konstitusjonelle forsvarsreformer innebærer en tilbakevending til «militarisme», fremsetter han ikke et argument som kan tilbakevises med fakta. Og når Hu Xijin, tidligere sjefredaktør i Kinas statlige Global Times, tordner om at Tokyos politikk truer den regionale freden, er han åpenbart ikke interessert i å undersøke hvilket land som har økt sine militærutgifter med mer enn 70 prosent siden 2014.
De gjør noe langt mer sofistikert og farligere. De opererer innenfor noe som ligger svært nær det forfatteren Christopher Priest kalte en «bakvendt verden» i sin roman fra 1974 med samme tittel. Det vil si en virkelighet der sannheten går baklengs, der angriperen utgir seg for å være offer, der tvang fremstår som defensiv nødvendighet, og der selv fakta kan forhandles om så sant de er politisk nyttige.
Japans statsminister Sanae Takaichi møter Kinas bakvendte virkelighet hver dag. Hennes tydelige formulering om at Taiwans sikkerhet er uløselig knyttet til Japans – et enkelt geografisk og strategisk faktum – utløser anfall av konstruert raseri fra Beijings side. Kinesiske statlige medier fordømmer hennes «farlige retorikk», samtidig som de publiserer kart som fremstiller japansk territorium som kinesisk og gjennomfører militærøvelser som simulerer eksplisitte angrep på japanske posisjoner. Motsetningen spiller ingen rolle i en bakvendt verden, fordi det er selve motsetningen som er poenget.
Marxist-leninisme
For å forstå dette omslaget må man forstå det intellektuelle fundamentet Beijing opererer ut fra. Marxist-leninistisk tenkning er fortsatt det kinesiske kommunistpartiets offisielle ideologi til tross for kapitalismens gjennomgripende nærvær i landets økonomi, og bygger på forestillingen om at sannheten ikke er objektiv men instrumentell: Den tjener revolusjonen, Partiet og den historiske dialektikken.
Lenin selv skrev at «en løgn som gjentas ofte nok blir sannhet», og at moral er «fullstendig underordnet klassekampens interesser». Dette er ikke kynisk hykleri, men et oppriktig filosofisk engasjement for ideen om at «borgerlige» begreper som objektiv sannhet eller universelle menneskerettigheter kun er å anse som våpen brukt av klassefiender.
Les også: – Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker 🔒
Dette rammeverket forvandler internasjonal diskurs fra debatt til narrativer brukt som politiske våpen. Når Beijing fordømmer Japans «militarisme», fremsetter ikke Gao og hans kolleger påstander de forventer å måtte forsvare med bevis. De tar i bruk Dokument 9, det lekkede interne direktivet fra 2013, som oppfordrer til motstand mot «infiltrasjon» av vestlige begreper som «universelle verdier» og «sivilsamfunn». Dokumentet advarer eksplisitt partimedlemmer mot «konstitusjonelt demokrati», «historisk nihilisme» og «vestlige mediebegreper», og avslører et verdensbilde der presise fakta betyr mindre enn kontrollen med fortellingen.
Fukushima-kontroversen
Kontroversen rundt utslipp av vann fra atomkraftverket Fukushima i 2023 illustrerte denne omvendte forståelsen av sannhet i praksis. Japan planla å slippe ut renset vann fra kjernekraftverket Fukushima Daiichi etter omfattende rensing, en prosess godkjent av Det internasjonale atomenergibyrået etter grundige vitenskapelige vurderinger. Tokyo publiserte omfattende data, inviterte til internasjonal verifisering og tilbød til og med kinesiske eksperter å teste vannet selv.
Beijings svar? En generell fordømmelse, importforbud mot japansk sjømat og en propagandakampanje som hevdet at Tokyo «forgiftet» Stillehavet. Da Japan inviterte kinesiske forskere til å verifisere at vannet var trygt å drikke, takket Beijing nei. Da IAEA bekreftet at utslippet oppfylte alle sikkerhetsstandarder, avfeide kinesiske statlige medier byrået som et vestlig verktøy.
Målet var ikke sannhet, men å skade Japans omdømme, forstyrre landets økonomi og demonstrere Beijings evne til å mobilisere opinionen mot enhver nabo som kommer i konflikt med kinesiske interesser. Global Times publiserte dusinvis av artikler om Japans «miljøforbrytelse», samtidig som avisen systematisk ignorerte Kinas egen miljøhistorikk.
Denne «bakvendte verdenen» fungerer nøyaktig etter hensiktene. Den bygger på det Dokument 9 omtaler som motstand mot «Vestens syn på medier» – det vil si faktabasert journalistikk – til fordel for medier som tjener politiske mål uavhengig av sannhet.
Daværende statsminister Fumio Kishidas regjering svarte med klassisk krisekommunikasjon. De gikk ikke inn i gjensidige fordømmelser, men la rolig frem data, ønsket internasjonal kontroll velkommen og lot vitenskapelige institusjoner komme til orde. I løpet av måneder anerkjente de fleste land Kinas kampanje som desinformasjon. Selv enkelte kinesiske borgere, som fikk tilgang til informasjon via VPN, uttrykte skepsis til myndighetenes påstander.
Mot-strategi
Denne avmålte responsen illustrerer den første delen av strategien Japan og dets partnere må bruke når de møter Kinas bakvendte virkelighet: Å styre den internasjonale samtalen med rolige, faktabaserte forklaringer. Ikke besvare hysteri med hysteri. Ikke akseptere de bakvendte premissene. Presenter virkeligheten og la kontrasten tale for seg selv.
Les også: Japans nye strategi for en farlig verden 🔒
Men fakta alene vil ikke trenge gjennom Kinas innenlandske informasjonsmiljø, der Den store brannmuren, utbredt selvsensur og det myndighetene kaller «Fengqiao-erfaringen» – et overvåkingssystem som belønner borgere for å overvåke og rapportere hverandre – skaper et økosystem der sannheten har trange kår.
Dokument 9 instruerer eksplisitt KKP-medlemmer om å «styrke styringen av den ideologiske slagmarken» og sikre at «absolutt ingen muligheter eller kanaler for feilaktig tenkning eller synspunkter skal spre seg». Dokumentet advarer mot «sivilsamfunn», «universelle verdier», og til og med «nyliberalisme», og avslører et system som er utformet for å vaksinere borgerne mot informasjon utenfra.
Dette bringer oss til den andre, mer krevende strategien: Å påvirke Kinas innenlandske miljø ved å tilby alternative modeller og fremme reell forståelse mellom mennesker.
Som Yasheng Huang argumenterer i sin bok fra 2023, The Rise and Fall of the East, har Kinas eksamensbaserte utdanningssystem historisk belønnet gjengivelse og ikke kritisk utfordring av kunnskap; pugging av godkjente svar fremfor å stille spørsmål ved forutsetningene. Det skaper borgere som er dyktig i å navigere mellom byråkratiske systemer, men mindre rustet til å vurdere konkurrerende påstander om hva som er sant.
Kombinert med Dokument 9s eksplisitte avvisning av «historisk nihilisme» – det vil si enhver historisk fortelling som utfordrer KKPs ortodoksi – blir resultatet en befolkning som ofte ikke har tilgang til alternative perspektiver.
Motgiften er ikke propaganda, men ekte engasjement. Japan må utvide utdanningsutvekslinger der kinesiske studenter kan oppleve det reelle japanske samfunnet – ikke den militaristiske karikaturen som fremstilles av kinesiske statlige medier, men det pasifistiske demokratiet som har avstått fra krig i åtte tiår. Studentene må møte Japans livskraftige sivilsamfunn, uavhengige medier og reelle politiske debatt – alt det Dokument 9 advarer dem mot.
Like viktig er det at flere japanske studenter og turister lærer mandarin, engasjerer seg i Kinas kulturelle rikdom og forstår mangfoldigheten i landet. Kina er stort og ikke monolittisk. Det omfatter det demokratiske Taiwan, det kantonesisk talende Hongkong og Guangdong, hakka- og hokkien-samfunnene, hui-muslimer samt uiguriske og tibetanske kulturer – hver med sine særpreg som KKPs fortelling forsøker å utviske eller underordne. Å forstå dette mangfoldet vil bygge broer og føre til samtaler som går utover kommunistisk godkjente manus.
Les også: Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
Når japanske besøkende engasjerer seg og møter vanlige kinesiske borgere i samtaler om historie, sammenligning av styringsmodeller og deler perspektiver, bidrar de til å svekke det bakvendte verdensbildet Beijing konstruerer. Det er ikke debatter som vinnes i én enkelt samtale, men frø som sås for langsiktig forståelse.
Langsiktig tilnærming
Ingenting av dette er enkelt eller raskt. Som ordtaket fra sanskrit sier: Dhairyam sarvatra sadhanam (Tålmodighet er middelet til alle mål). Å møte Kinas kamp om sannheten krever et langsiktig perspektiv. Det forutsetter partnere som er forpliktet til det samme tålmodige arbeidet med å gi en korrekt presentasjon av virkeligheten, fremme ekte utveksling og stole på at fakta og menneskelig kontakt over tid undergraver selv de mest utkrøpne omslag.
For Takaichi betyr dette å stå imot Beijings diplomatiske raseriutbrudd, fordømmelser, forsøk på økonomisk press og anstrengelser for å isolere Japan fra regionale partnere, med den samme stødigheten som preget Japans håndtering av Fukushima-saken. Det innebærer å bevare strategisk autonomi samtidig som partnerskap med demokratier som møter tilsvarende press, styrkes. Det betyr også å bidra til forholdene over Taiwanstredet som gjør Beijings tvang kostbar og dets bakvendtheter lite overbevisende.
Den bakvendte verdenen lever av intimidering, isolasjon og kontroll over informasjonen. Den kollapser når den møtes av tålmodige fakta, reell dialog og den sta virkeligheten om at sannheten – hvor uønsket den enn er for autoritære regimer – til slutt finner sprekker i Den store brannmuren. Tokyos utfordring er å opprettholde disiplinen og presentere denne sannheten klart, mange ganger uten å synke ned i den bakvendte læren den står overfor.
I Priests roman oppdager byens innbyggere til slutt verdens sanne natur, ikke gjennom dramatisk konfrontasjon, men vedvarende observasjon og et modig ønske om å stille spørsmål ved visdommen de mottar. Japans oppgave er den samme: Å hjelpe flere mennesker, både i Kina og utenfor, til å se gjennom det bakvendte budskapet og trenge inn til den underliggende virkeligheten. Det er et lite glamorøst arbeid som krever tålmodighet, ressurser og vilje. Men den eneste måten å trenge gjennom det forvrengte bildet Beijing har skapt.
Fra pasifisme til realpolitikk: Japans geopolitiske oppvåkning 🔒
