Hva om gårder ikke trengte jord, og salaten vokste som programvare?
Noen kilometer utenfor Moldovas hovedstad Chișinău ligger det et sted fylt av LED‑lamper, futuristiske brett og friske planter. Inne på denne vertikale gården dyrker grunnleggeren av oppstartsbedriften City Farm, Dmitrij Albot, førsteklasses basilikum under kunstig lys. Han sjekker røttene, biter i et blad og forteller hvordan landet hans kan utnytte sitt landbrukspotensial.
Før vi går inn på hovedrommet, rekker Dmitrij oss vernebriller. «Lyset sliter på øynene etter hvert,» sier han, tar dem på og ser mer ut som en rockestjerne enn en bonde. Rommet summer. De høye hyllene lyser opp planter som ikke står i jord, men i svampaktige blokker og næringsløsning.
Dmitrij er ikke innom gården hver dag etter at han fikk alt til å gå «på skinner» og delte ut ansvar. Nylig kom han hjem fra et ti dagers Vipassana‑retreat i taushet og fokuserer nå på ekspansjon, logistikk og programvare. Likevel kjenner han syklusen til hver plante, hvert brett, hvert gram substrat. Da vi ber ham plukke en plante til kameraet, nøler han ikke. «Det er trygt,» sier han og biter i et basilikumblad. «Vi bruker ikke sprøytemidler. Har aldri trengt det.»
Dmitrij husker at moren satte markedssalat i et glass vann da han var liten. «Senere skjønte jeg at folk vil ha noe levende, ikke bare ferskt.»
City Farm driver nå på over et dusin steder, og hvert anlegg gir rundt 10 000 euro i månedlig overskudd selv med høye strømkostnader. «Den største utgiften er elektrisitet,» sier Dmitrij. «Går vi helt over til solenergi, blir denne modellen nesten ustoppelig.»
Les også: Der landbruk og teknologi vil møtes for å mette verden
Moldovere trenger ikke plukke opp grønn‑tech‑trender fra sosiale medier. Nesten alle i Moldova har bokstavelig talt en tilknytning til jorda. Jordbruk har lenge vært sentralt i Moldovas økonomi, med sektoren som sto for 7,6 prosent av BNP i 2023 og 45 prosent av nasjonale eksportinntekter – mest til EU. Viktige markeder er Romania, Italia og Tyskland, med sterk årlig vekst i oljevekster, frukt og vin.
Nå dyrker Dmitrij salat i brett der vannsystemer sirkulerer næring helt uten jord. I et vanlig drivhus kan denne salaten bruke 50–60 dager på å vokse; her går det dobbelt så raskt. «Fordi vi kontrollerer alt,» forklarer Dmitrij.
Europeere vender tilbake til røttene. Bokstavelig talt
Over hele Europa brer samme tankesett seg. En fersk trendrapport fra Nutrition Hub og EIT Food beskriver bevegelsen «Terrapy»: en tilbakevending til hjemmedyrket, bevisst, matpraksis. Enten folk baker, fermenterer eller sår frø i et brett, gjenoppdager de maten.
Dmitrij Albot vil gjøre den nye dyrkingsmåten til det normale. Hvor er vel et bedre sted å begynne enn skolene? I Gagauzia, en autonom region i Moldova, ga teamet hans barna planter som vanligvis ikke vokser der, og ba dem ta vare på dem.
Ifølge Milda Kraużlis, rådgiver for bærekraft og jordbruk i EIT Food, betyr «sunn jord sunne mennesker». Hun ser grønne teknologier ikke som isolerte produkter, men som sammenknyttede svar på samme spørsmål: hvordan dyrke bedre, med mindre skade.
Å dyrke fremtiden
Dmitrij Albot er ikke alene. Over hele Moldova tenker andre oppstarter nytt om jordbruk.
GreenO2 er offisielt basert i Sveits, men har røtter i Moldova og ble grunnlagt av moldovske Vitalie Buzu. Selskapet bygger digital infrastruktur for åkrene: ved hjelp av satellittdata og KI overvåker det jordhelse, forutsier karbonutslipp og veileder bønder i hva, når og hvor de bør plante. Plattformen brukes nå i over 30 land og dekker millioner av hektar. I 2024 hentet den inn 1,3 millioner dollar for videre vekst.
Les også: Det er på tide å gi landbruket den oppmerksomheten det fortjener
Solvi, et annet moldovsk firma, ser åkeren ovenfra. Dronene deres skanner forsøksfelt og avlinger med tilnærmet millimeterpresisjon. Med PlantAI‑systemet kutter de ned uker med manuell inspeksjon til noen timer ved å telle blader, vurdere soner og kartlegge potensielle tap. I USA har Solvi inngått samarbeid med Intelinair for å tilby teknologien til mais‑ og soyabønder.
City Farm dyrker, GreenO2 kartlegger, og Solvi måler. Slike selskaper er ofte uavhengige lemmer av et levende økosystem. Alle tre er katalysert av Startup Moldova, stiftelsen ledet av Olga Melniciuc som hjelper gründere med å finne nye muligheter og skalere internasjonalt.
«Etterspørselen etter friske urter og salater er her,» sa Vasile Pojoga fra Moldovas landbruksprodusentforbund under HortiTech‑konferansen i Chișinău i mai. «Mye av behovet dekkes fortsatt av import.»
Men energi er fortsatt en flaskehals. Som DERJANT‑gründer Zinaida Plamadeala advarte på samme konferanse, dekker selv solceller bare 40–45 prosent av behovet på gården hennes. «Du må planlegge helt fra dag én hvordan du skal drive hele systemet.»
Ingenting av dette fungerer uten en ramme. Milda Kraużlis sier det enkelt: «Ikke kopier. Ta det beste fra ulike systemer og bygg ditt eget.»
Moldova har gjort nettopp det. Lokale oppstarter viser at folk har lært å skalere og konkurrere.
Dmitrij Albot blar gjennom sanntidsoppdateringer på mobilen. «Dette er fra i dag.» Hver linje sporer en hylle, et produkt, en manglende vare eller en oppgave. «Vi lager vår egen programvare, City Farm OS. Vi begynte med telegram‑bots, så jeg kan se alt som skjer i hver butikk.» Systemet skal tildele oppgaver, måle tempoet og følge hver plante, hver hylle.
«Du setter systemet på plass,» avslutter Dmitrij. «Så lar du tingene vokse.»
