Bank of England ventes torsdag å heve styringsrenten for første gang på tre år. Økende inflasjonspress etter høyere energipriser og en mer robust økonomi enn ventet trekkes fram som viktige årsaker.
Kortversjonen
- Bank of England ventes å heve styringsrenten til 4 prosent på grunn av økende inflasjonspress og høyere energipriser.
- Inflasjonen i Storbritannia har steget til 3,5 prosent, noe som er godt over sentralbankens mål på 2 prosent.
- Finansmarkedene priser inn flere rentehevinger neste år, selv om økonomer spår en mer forsiktig innstramming fremover.
Økonomer Reuters har spurt, venter at pengepolitikkkomiteen i den britiske sentralbanken vil stemme 7 mot 2 for å heve styringsrenten til 4 prosent, fra 3,75 prosent, skriver Reuters.
Det vil i så fall være den første rentehevingen siden august 2023, da inflasjonen var over 6 prosent. Sist renten ble endret, var da sentralbanken kuttet den i desember i fjor.
Rentebeslutningen er ventet klokken 12.00 GMT torsdag, med pressekonferanse en halvtime senere.
Høyere energipriser
Inflasjonen i Storbritannia steg til 3,5 prosent i september, mer enn økonomene hadde ventet. Det er godt over Bank of Englands inflasjonsmål på 2 prosent og høyere enn sentralbankens anslag på 3 prosent fra slutten av juli.
Reuters peker på at krigen mellom USA og Iran har bidratt til høyere energipriser. Oljeprisen har holdt seg rundt 100 dollar fatet, mens prisen på naturgass er tredoblet sammenlignet med nivået før konflikten, ifølge nyhetsbyrået.
– Jeg tror de vil gjennomføre en renteheving, sier Hetal Mehta, sjeføkonom i formuesforvalteren St James’s Place.
Hun mener oppgangen i energiprisene for et par måneder siden, sammen med nyere tegn til vedvarende økonomisk vekst, trolig har tippet flertallet i retning av en renteheving.
Uenighet om inflasjonsfaren
Ved sentralbankens forrige rentemøte i september stemte seks medlemmer for å holde renten uendret, mens tre ville ha en annen beslutning.
Medlemmene i pengepolitikkkomiteen er splittet i synet på om sentralbanken bør vente på tydeligere tegn til såkalte annenrundeeffekter – at høyere priser fører til høyere lønnskrav og ytterligere prisvekst – før den hever renten.
Sentralbanksjef Andrew Bailey har tidligere begrunnet uendret rente med at markedsrentene allerede har steget kraftig etter konflikten. Det har blant annet drevet boliglånsrentene opp, ettersom investorene har skrinlagt tidligere forventninger om rentekutt i år.
Samtidig har enkelte komitémedlemmer, blant dem Catherine Mann, uttrykt bekymring for at deler av renteoppgangen i markedet skyldes frykt for at Bank of England kan miste kontrollen over inflasjonen.
Markedet venter flere hevinger
Finansmarkedene priser inn minst tre rentehevinger på 0,25 prosentpoeng neste år, i tillegg til en mulig heving denne måneden. Det ville løftet britiske renter over nivået markedet venter i USA.
Tidligere markedsforventninger om kraftige britiske rentehevinger har imidlertid vist seg å være for tidlige. De fleste økonomene Reuters har snakket med, venter en langt mer forsiktig innstramming.
Peder Beck-Friis, økonom i PIMCO, venter bare én ytterligere renteheving neste år, i februar, etterfulgt av en lang periode med uendret rente.
– Uten sterke annenrundeeffekter på kjerneinflasjonen ser vi denne innstrammingen som en kalibrering for å håndtere risiko, sier han.
