Valget i Bosnia-Hercegovina 4. oktober ble i hovedsak gjennomført rettferdig og uten alvorlige uregelmessigheter, ifølge internasjonale og lokale observatører. De etnonasjonalistiske partiene beholdt samtidig de viktigste posisjonene i landets kompliserte politiske system.
Kortversjonen
- De etnonasjonalistiske partiene beholdt makten i Bosnia-Hercegovina etter et valg preget av ny valgteknologi.
- Observatører betegner valget som rettferdig, til tross for at deltakelsen falt til rundt 42 prosent.
- Partilederne forhandler nå om mulige regjeringskoalisjoner på tvers av landets kompliserte politiske system.
For første gang ble det brukt teknologi for biometrisk identifisering av velgere og skanning av stemmesedler. Medlemmene av valgkommisjonene håndterte systemene korrekt, ifølge observatørene, og manuell opptelling viste bare mindre avvik fra de elektroniske resultatene, skriver OBCT.
Valgdeltakelsen var på rundt 42 prosent, nesten ti prosentpoeng lavere enn i 2022. Den var høyest i Republika Srpska, med 47,03 prosent, og lavest i Brčko-distriktet, med 38,10 prosent. Innføringen av den nye teknologien ble mulig etter at Kontoret til den høye representanten grep inn, etter gjentatte mislykkede forsøk på valgreform blant bosniske politikere.
Beholdt sentrale posisjoner
Milorad Dodiks Allianse av uavhengige sosialdemokrater (SNSD) beholdt presidentvervet i Republika Srpska, den serbiske plassen i Bosnia-Hercegovinas tredelte presidentskap og flertallet i nasjonalforsamlingen i Republika Srpska.
Darijana Filipović fra Kroatisk demokratisk union i Bosnia-Hercegovina (HDZ BiH) vant den kroatiske plassen i presidentskapet. Partiet for demokratisk handling (SDA) ble igjen den største bosnjakiske kraften i både statsparlamentet og parlamentet i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Denis Bećirović fra Sosialdemokratisk parti (SDP) beholdt så vidt den bosnjakiske plassen i presidentskapet.
Den sentrale valgkommisjonen kunngjorde resultatene 24. oktober. Dermed begynte perioden for eventuelle klager og mulig omtelling, og resultatene var fortsatt ikke endelige.
Les også: De brysomme velgerne og AfDs valgseier i Sachsen-Anhalt
Forhandler om ny koalisjon
Partilederne har siden valgdagen møttes flere ganger for å drøfte regjeringssamarbeid. SNSD og HDZ BiH har bekreftet sitt strategiske partnerskap og sagt at de vil legge vekt på valgresultatene til partier som representerer alle de tre konstituerende folkene i landet.
To mulige koalisjoner peker seg ut på statsnivå: SDA, SNSD, HDZ BiH og Partiet for Bosnia-Hercegovina (SBiH), som ifølge anslagene vil få et knappest mulig flertall, eller en noe bredere koalisjon der SDP inngår i stedet for SBiH. SBiH, som fikk tre mandater i Representantenes hus, sier at det ikke vil inn i regjering for enhver pris og krever enighet om programmer, prinsipper og prosjekter.
Artikkelen omtaler også rykter om at amerikanske diplomater er skeptiske til SBiHs deltakelse i en ny regjering på føderalt eller statlig nivå. Bakgrunnen skal være partiets åpne motstand mot den såkalte sørlige gassforbindelsen, som USA støtter.
Vanskelige prosesser i Sarajevo
I Føderasjonen Bosnia-Hercegovina økte SDA, HDZ BiH, SBiH og SDP sin samlede representasjon i de ti kantonene sammenlignet med 2022. Mindre og lokalt sterke partier kan likevel få en nøkkelrolle i flere kantoner, der brede koalisjoner kan bli nødvendige.
I Sarajevo-kantonen har SDA, SBiH og Demokratisk front 18 av 35 mandater, men mangler flertall i gruppene for de konstituerende folkene og øvrige. Det kan forsinke regjeringsdannelsen. I Republika Srpska står SNSD og samarbeidspartnerne godt rustet til å beholde et solid flertall, mens den endelige mandatfordelingen og sammensetningen av Folkets råd fortsatt blir viktig for partiets videre handlingsrom.
Legitimitetsspørsmålet: Staten og samfunnet etter valget i Armenia i 2026
