Den internasjonale straffedomstolens registrar Osvaldo Zavala Giler ber EU raskt ta i bruk tiltak som kan skjerme domstolen og europeiske leverandører mot amerikanske sanksjoner.
Kortversjonen
- ICC-registrar Osvaldo Zavala Giler ber EU ta i bruk en blokkeringsforordning for å beskytte domstolen mot amerikanske sanksjoner.
- USA innførte nylig omfattende sanksjoner mot ICC, noe som har skapt stor usikkerhet for domstolens samarbeidspartnere og finansielle tjenesteleverandører.
- EU-kommisjonen arbeider diplomatisk for å oppheve sanksjonene, mens ICC understreker behovet for reell rettslig og operasjonell sikkerhet.
Zavala Giler, som leder domstolens arbeid med å håndtere sanksjonene, mener EU bør aktivere en såkalt blokkeringsforordning. Den kan gi europeiske selskaper adgang til å ikke etterleve amerikanske sanksjoner med virkning utenfor USA, slik at de kan fortsette å levere tjenester til domstolen i Haag, skriver Financial Times.
– Vår posisjon er at vi bør gjøre dette så snart som mulig, sa Zavala Giler til Financial Times. – Det er et instrument som bekrefter europeisk suverenitet.
USA kunngjorde omfattende sanksjoner mot ICC forrige måned, som en opptrapping av president Donald Trumps kampanje mot det han omtaler som en «anti-amerikansk domstol». Sanksjonsordren gir de fleste selskaper 180 dager til å avslutte forretningsforbindelser med domstolen.
Zavala Giler mener det er urimelig at banker og andre tjenesteleverandører selv må vurdere risikoen ved å samarbeide med ICC, fremfor at myndighetene tar stilling til dette.
– Det jeg synes er urettferdig, er at vi nå er i en situasjon der banker og andre tjenesteleverandører må vurdere risikoen ved å samarbeide med domstolen på egen hånd, i stedet for at dette gjøres på statsnivå, sa han.
Les også: Når EUs sanksjoner skader rettsstaten 🔒
EU-kommisjonen opplyser at den, sammen med andre stater som er parter i domstolen, fortsatt arbeider diplomatisk for å få sanksjonene opphevet. Kommisjonen sier samtidig at den er klar til å treffe nødvendige tiltak for å beskytte domstolens arbeid.
ICC avsluttet forrige måned samarbeidet med helseforsikringsselskapet Axa. Bakgrunnen var frykt for at sanksjonene kunne tvinge forsikringsselskapet til å avslutte forretningsforbindelsen med domstolen.
Da sanksjonene ble kunngjort, sa USAs utenriksminister Marco Rubio at målet var å finne en diplomatisk løsning på USAs bekymringer før fristen løp ut, uten å utdype hva en slik løsning skulle innebære. Zavala Giler sier det fortsatt er uklart hva USA ønsker, og at ICC ikke har ført direkte samtaler med amerikanske myndigheter for å verne om sin uavhengighet.
EU-landene har uttalt at fristen gir rom for diplomati med sikte på en rask reversering av tiltakene. Kommisjonen ba i slutten av oktober selskapene fortsette å levere tjenester til ICC mens de diplomatiske forhandlingene pågår.
– Politisk støtte er svært effektivt og viktig, men den må følges av reell rettslig og operasjonell sikkerhet, sa Zavala Giler.
ICC har de siste to årene vært under sterkt press etter at den tidligere sjefanklageren Karim Khan fikk utstedt arrestordrer mot Israels leder Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for påståtte krigsforbrytelser i Gaza. Khan mistet stillingen i juli etter anklager om seksuell utilbørlig oppførsel, som han avviser. Domstolen åpnet forrige uke for søknader til stillingen som ny sjefanklager.
