EU vil styrke sikkerheten, klimaarbeidet og den økonomiske tilstedeværelsen i Arktis, der Russland, USA og Kina konkurrerer om innflytelse.
Kortversjonen
- EU lanserer en ny strategi for Arktis for å møte økt stormaktrivalisering og styrke sikkerheten i regionen.
- Planen inkluderer økt isbryterkapasitet og satellittovervåking, og EU understreker at strategien ikke skal konkurrere med Nato.
- EU vil stanse fossil utvinning, satse på klimaforskning og styrke forsyningen av kritiske mineraler og undersjøiske kabler.
EU la tirsdag fram en ny strategi for Arktis. Planen omfatter blant annet et regionalt knutepunkt for maritim sikkerhet, større europeisk isbryterkapasitet og utvidet satellittovervåking, skriver DW.
– Arktis er ett av stedene der de geopolitiske tektoniske platene kolliderer, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Hun sa at unionen må endre sin strategiske innretning når suverenitet, territorial integritet og reglene som har understøttet sikkerheten i regionen, ikke lenger kan tas for gitt.
Russisk opprustning
EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at Russland har gjenåpnet baser fra sovjettiden og tester nye våpen i Arktis. Hun pekte også på droneinntrengninger, GPS-forstyrrelser og sabotasje mot undersjøiske kabler som forhold som undergraver sikkerheten i regionen.
Russlands såkalte skyggeflåte, som ifølge kilden brukes i forsøk på å omgå vestlige sanksjoner, er også aktiv i Arktis. Samtidig har USAs president Donald Trump truet Grønland og sagt at det danske territoriet er nødvendig av hensyn til amerikanske sikkerhetsinteresser. Kina investerer dessuten i regionen og har ambisjoner for skipsfart der.
Les også: Sjokket over Grønland: Når en alliert blir en strategisk risiko
EU-kommissær Jozef Sikela understreket overfor DW at strategien ikke skal konkurrere med Nato. Han sa at alliansen fortsatt vil være sentrum for forsvar og avskrekking, mens EU-arbeidet først og fremst handler om bedre samordning og bruk av medlemslandenes ressurser.
Klima, mineraler og kabler
Arktis varmes opp om lag fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Smeltende is og isbreer kan ifølge EU gi Europa lengre hetebølger, tørke og flom. Strategien legger opp til mer klimaforskning, observasjon og overvåking, blant annet med KI-prosjekter som skal bidra til å forutse ekstremvær og kystflom.
Regionen har også viktige mineraler og sjeldne jordarter. EU vil imidlertid ikke utvide ny olje-, kull- og gassutvinning i Arktis.
– Olje, kull og gass må bli liggende i bakken, sa energikommissær Dan Jørgensen.
Strategien tar også til orde for en robust undersjøisk kabelforbindelse mellom Grønland og Europa, med mulige framtidige utvidelser til Canada og Japan. EU vil dessuten styrke dialogen med urfolk og utvide Erasmus+-mulighetene for unge i Arktis.
