Droner har gjort store områder nær fronten i Ukraina livsfarlige for soldater. Nå kan humanoide roboter bli de neste som sendes inn.
Kortversjonen
- Krigføringen i Ukraina har blitt fullstendig dominert av droner og roboter, noe som gjør store frontområder ubeboelige for menneskelige soldater.
- Militær robotteknologi regnes som det tredje historiske bruddet i krigføringens historie etter kruttet og atombomben, og danner grunnlaget for ny robotbasert avskrekking.
- Humanoide roboter med to bein, armer og menneskelig størrelse kan snart overta krevende oppgaver og erstatte soldater i farlige kampsoner.
- Slike avanserte roboter kan overgå mennesker i fysiske egenskaper som styrke, reaksjonstid og utholdenhet, og kan masseproduseres i automatiserte fabrikker.
- Kina og USA dominerer utviklingen fullstendig, mens Europa og Frankrike henger etter og må satse tungt for å unngå et kritisk industrielt etterslep.
Robotteknologi og kunstig intelligens skaper omfattende teknologiske omveltninger på alle områder av menneskelig virksomhet. Teknologiene virker både i det digitale og det fysiske rom og påvirker nå økonomien som helhet. Ingen områder går fri, heller ikke krigføringen, der doktrinene må endres i takt med utviklingen. Omveltningene kommer i bølger som forsterker hverandre. Humanoid robotteknologi er kanskje den kraftigste bølgen: Den gir KI to bein, to armer og et hode, slik at den kan handle i den fysiske verden. Humanoide roboter vil kunne utføre alle oppgavene mennesker hittil har utført, på samme måte og ofte bedre. På mellomlang sikt vil ingen menneskelig oppgave eller handling være skjermet fra å bli overtatt av maskiner, heller ikke krigføring.
«Humanoid robotteknologi gir KI to bein, to armer og et hode, slik at den kan handle i den fysiske verden.»
Tre teknologiske brudd i krigføringens historie
Luft- og bakkeroboter har forvandlet krigen mellom Russland og Ukraina til en dronekrig. Menneskelige soldater som beveger seg inn i Kill Zone – et 50 kilometer bredt belte med frontlinjen i sentrum – har ikke lenger noen sjanse. Den dødelige sonen i Ukraina kan overvåkes av begge parter og er, i ordets bokstavelige forstand, ubeboelig for soldater. For å overleve stadige angrep fra FPV-droner og bakkeroboter må de grave seg dypt ned i befestede skyttergraver og bli værende der. Etterretnings- og angrepsdroner holder sonen under kontinuerlig oppsyn og hindrer avløsning og etterforsyning av fiendens stillinger. Området, som er uforenlig med menneskelig liv, er blitt det første landområdet maskinene har erobret på menneskenes bekostning. Etter hvert som droner blir mer selvstendige gjennom fremskritt innen innebygd KI, endrer de taktikk, rammer for bruk og doktriner. Hele kommandokjeden tvinges til å tilpasse seg.
Les også: Hvordan Ukraina ble en dronestormakt 🔒
Robotteknologi i luften, på bakken og til sjøs hører hjemme blant de store teknologiske bruddene i krigføringens historie. Etter oppfinnelsen av kruttet i Kina på 800-tallet under Tang-dynastiet og utviklingen av atombomben basert på kjernefysisk fisjon i 1939, som ble testet i juli 1945 og deretter brukt mot Japan, utgjør militær robotteknologi det tredje store bruddet. Den bygger på fremskritt innen KI, mekatronikk og miniatyrisering av komponenter, samt utvikling av ulike motorer og batterier. Slik blir det mulig å produsere angrepsdroner som kan mette stridsrommet i den tredje dimensjonen. Luftdroner brukes nå i enhver konflikt, symmetrisk eller asymmetrisk, enten den utkjempes av regulære hærer, terrorgrupper eller narkokarteller.
To former for avskrekking som utfyller hverandre: atomvåpen og roboter
Kjernefysisk avskrekking oppsto 6. august 1945 i Hiroshima. Den bygger på «terrorbalansen» og en doktrine om ikke-bruk, begrunnet i den irreversible skaden gjengjeldelsesangrep kan forårsake og det varige tapet av forurensede landområder. I åtte tiår har kjernefysisk avskrekking bidratt til å opprettholde en balanse mellom atommaktene, samtidig som spredningen blant verdens 193 land har vært svært begrenset: Bare ni land har atomvåpen. Nå kommer robotbasert avskrekking i tillegg. Den bygger på en doktrine om bruk ved ulike terskler, etterfulgt av ikke-bruk når partene står overfor mulige landsomfattende robotangrep med så mange enheter at forsvaret overmettes. Det dreier seg om en ny avskrekkingsbalanse, basert på evnen til å masseprodusere robotenheter til bruk på alle konfliktens arenaer. Produksjonen kan nå et nivå der motstanderens egne robotenheter blir tilintetgjort i de første angrepsbølgene dersom våpnene tas i bruk, før også motstanderens industrielle kapasitet ødelegges.
I motsetning til atomvåpen er teknologien bak robotbasert avskrekking vidt tilgjengelig. Produksjon av væpnede droner er innen rekkevidde for verdens 193 land, nærmest som åpen kildekode. I tillegg kommer irregulære styrker, opprørsgrupper, terrorceller og narkokarteller. Både kjernefysisk og robotbasert avskrekking preger i dag forholdet mellom Kina og USA. En annen krets av robotmakter – Russland, Ukraina, India, Iran, Tyrkia og Pakistan – bidrar til spredningen av dronearsenaler for bruk i luften og på bakken. Det neste bidraget til robotbasert avskrekking blir den humanoide soldaten.
Å være eller ikke være en humanoid? Spørsmålet om kroppsform og minstestørrelse
Per definisjon må en humanoid robot ha en kroppsform som ligner et menneskes, enten en mann eller en kvinne. De tre første kravene for å kunne kalle en robot humanoid er:
Les også: Kvantekrigen: det nye våpenkappløpet som omdefinerer verdens geopolitikk
C1 – Å beherske menneskelig gange på to bein. En robot med falske bein montert på hjul er ikke en humanoid. Den er en hjulrobot, på samme måte som et ubemannet bakkekjøretøy med belter eller hjul. En humanoid har to bein og to føtter, samt et system for å styre menneskelignende gange i datamaskinen om bord. Dette første, avgjørende kriteriet utelukker produsenter som har forsøkt å utvikle humanoider uten å lykkes med gangen. En humanoid robot som behersker gange, forblir derimot en humanoid selv om beina senere fjernes eller erstattes med hjul. Dette skillet er viktig når humanoider skal tilpasses miljøer der de ikke trenger bein.
C2 – Menneskelig størrelse. Når C1 er oppfylt, må roboten være omtrent like høy som et gjennomsnittsmenneske: rundt 170 centimeter for en mann og 160 centimeter for en kvinne. Små roboter på under én meter er modeller i halv størrelse. De kan være nyttige, men faller utenfor den humanoide standarden som forventes i militære anvendelser.
C3 – To armer, to hender og en overkropp med hode. Når C1 og C2 er oppfylt, må roboten ha en overkropp med to armer som ender i hender, samt et hode eller et hodelignende parti med ulike sensorer, kameraer og optiske kuler. Energikilden, som regel en batteripakke, er oftest plassert i overkroppen. Den innebygde datamaskinen kan også sitte der. Roboten må beherske bruken av armene og hendene og kunne gripe, holde og flytte gjenstander.
Det tok seks til sju millioner år med darwinistisk evolusjon, naturlig seleksjon og genetiske mutasjoner å forme hominidenes utviklingslinje og kroppsformen til Homo sapiens, som har eksistert i 300 000 år. Naturen har tilpasset menneskekroppen til omgivelsene og begrensningene våre. Det argumentet alene taler for humanoidformen i alle oppgaver mennesker har utført gjennom 300 000 år. Når humanoiden får riktig størrelse og form, kan den overta oppgavene mennesker utfører, på best mulig måte.
Les også: CODE 9.2 – Ukrainas laboratorium for moderne krigføring 🔒
Hvor selvstendig humanoiden er, avhenger deretter av den innebygde autopilotprogramvaren. Den er fortsatt komplisert, fordi den også skal fungere som en hjerne koblet til sentralnervesystemet. Fremskritt innen forsterkningslæring, imitasjonslæring, fysisk KI og verdensmodeller (World Models) utviklet for robotteknologi peker mot avanserte modeller med en lovende grad av selvstendighet. Det er grunn til å tro at innebygd autopilotprogramvare om mindre enn tre år vil være fullt operativ for de fleste menneskelige oppgaver.
«Det er grunn til å tro at innebygd autopilotprogramvare om mindre enn tre år vil være fullt operativ for de fleste menneskelige oppgaver.»
Den humanoide soldatens styrke og nytte
Den humanoide soldaten kan gi en rekke operative fordeler i strid. En sensor kan for eksempel oppdage en trussel og varsle en humanoid, som deretter går inn i området for å vurdere faren uten å sette en soldats liv i fare. Roboten kan så evakuere sårede, levere ammunisjon, legge ut miner eller rydde minefelt. Den kan utføre rekognosering, forsvare stillinger og angripe mål under et stormangrep ved å være den første som går inn i en bygning fienden holder.
Mer generelt vil humanoiden kunne erstatte menneskelige soldater i Kill Zone og redusere tapene ved å spare menneskeliv. Fordi den etterligner en menneskelig operatør, krever den ingen særskilt tilpasning av militære kjøretøy, lastebiler og andre systemer som opprinnelig ble konstruert for menneskelige førere. Den bruker føtter, bein, armer, hender, øyne og hjerne på samme måte som et menneske. Når roboten overtar menneskets plass, kan kostnadene ved å bygge om systemer og materiell dermed spares.
Når humanoiden overgår den menneskelige soldaten
En humanoid robot kan overgå menneskelige soldater på flere områder. Det gjelder særlig toppfart under gange og løp, akselerasjon, evnen til å hoppe høyt og forsere hindringer, samt raske handlinger og bevegelser med kort reaksjonstid.
Også andre egenskaper kan være bedre egnet for strid: evnen til å tåle treff og slag gjennom mekanisk motstandskraft, bære- og trekkapasitet, fravær av frykt, nøling, tretthet og smerte, og ingen fysiologiske behov utover energitilførsel. I tillegg kommer evnen til å utføre et oppdrag med uforandret innsats, presisjonsskyting, sikting mot flere mål og utføring av flere stridsoppgaver samtidig. Humanoider kan også samvirke med hverandre, med luft- og bakkeroboter og med kommando- og kontrollsenteret (C2).
Les også: Robotene blir USAs neste maktvåpen
Humanoidens innebygde datasystem må gjøre det mulig for roboten å lære og forbedre ytelsen gjennom imitasjon og simulering, forsterkningslæring (RL) og verdensmodeller. Målet er å overgå menneskelig ytelse i de samme oppgavene. Innebygd KI må legge til rette for samvirke mellom flere humanoider, gjøre dem i stand til å utføre ulike typer oppdrag og bidra til at robotiserte stridsenheter utvikler optimale strategier. Kinesiske produksjonsanlegg for humanoider er selv robotiserte og egnet for masseproduksjon til lav kostnad: Roboter bygger roboter i såkalte dark factories, ubemannede fabrikker. Humanoid robotteknologi vil dra nytte av fremskritt innen fysisk KI og fremveksten av fremtidig generell kunstig intelligens.
Risikoen for at Europa blir hengende etter
Kappløpet om innovasjon innen robotteknologi står mellom Kina og USA og gir svært lite rom for andre land. Det gjelder særlig Europa, som ligger betydelig etter. Kina dominerer humanoid robotteknologi nesten fullstendig: Kinesiske roboter sto for 95 prosent av leveransene globalt i 2026.
Ved siden av de kinesiske og amerikanske produsentene har Ukraina nylig satt i gang et omfattende program for å utvide produksjonen av militære roboter blant sine 700 droneprodusenter. Målet er å få rundt 15 av dem til umiddelbart å begynne å produsere humanoide stridsroboter.
I Europa har Tyskland fem nye produsenter av humanoider som har hentet inn betydelig kapital for å finansiere veksten. I Frankrike har vi dessverre bare én: Wandercraft, som i samarbeid med Renault de siste månedene har utviklet roboten Calvin-40. Frankrike trenger minst fem produsenter til for å begynne å bygge opp en industri som kan levere roboter til militære formål. Utenfor Europa vokser humanoid robotteknologi med åpen kildekode raskt. Flere store laboratorier ved amerikanske universiteter bidrar til spredningen ved å gjøre detaljerte byggeplaner, komponentlister og innebygd programvare fritt tilgjengelig. Denne avanserte teknologien er nå tilgjengelig for både statlige og ikke-statlige aktører.
Les også: Kinas rolle i den globale verktøymaskinindustrien sammenlignet med andre industriland
Robotteknologi med åpen kildekode endrer vilkårene for innovasjon og skaper en motvekt til Kinas og USAs dominerende stilling på området. Samtidig øker den kraftig risikoen for spredning av humanoide soldater, blant annet til terrorgrupper, narkokarteller og kriminelle grupper.
Å tette Frankrikes industrielle etterslep
Frankrikes industrielle etterslep er både stort og bekymringsfullt. Det skyldes blant annet at franske investeringsfond har vegret seg for å finansiere robotprosjekter, og at institusjoner som Haut-Commissariat au Plan ikke var forutseende nok – de «så det ikke komme» … For å redusere avstanden til resten av verden må vi unngå å «finne opp hjulet på nytt». Vi bør heller korte ned utviklingstiden ved å bygge på eksisterende åpen kildekode og kinesisk ekspertise. Vi må kjøpe kinesiske og amerikanske humanoider, forstå hvordan de fungerer, analysere dem, demontere dem og studere dem. Deretter kan vi bruke innsikten til å bygge franske prototyper og samtidig redusere interne avhengigheter og bruken av utenlandske komponenter mest mulig. I motsetning til Frankrike har Tyskland og Ukraina fullt ut forstått humanoidenes strategiske betydning for å bygge robotbasert avskrekking.
Til slutt må vi motvirke mulig psykologisk motstand blant franske militære ledere mot den humanoide soldaten, som kan oppfattes som en illegitim erstatter. Motstanden viser seg som en avvisning av roboter som går på to bein. Roboter med hjul eller belter, og firbeinte roboter, blir godtatt. Den mentale sperren oppstår idet roboten begynner å gå på to bein. Det er frykten for «den store utskiftningen» av menneskelige soldater med deres robotiske dobbeltgjengere. For militære ledere, som bygger sitt engasjement på muligheten til å yte det ytterste offer, er dette i det store og hele uakseptabelt. Vi så en tilsvarende avvisning blant flygere for rundt 15 år siden. De motsatte seg luftdronene og betraktet dem som noe som ville ta yrket deres fra dem. Militære ledere må overbevises om nytten av humanoider i strid, slik at vi unngår en Maginot-effekt.
«Militære ledere må overbevises om nytten av humanoider i strid, slik at vi unngår en Maginot-effekt.»
