Et nytt hindutempel i Bussy-Saint-Georges øst for Paris skulle være et symbol på religionsdialog. Nå har en omstridt hendelse ved Eiffeltårnet og kritikk av bevegelsen bak prosjektet skapt uro.
Kortversjonen
- Frankrikes første tradisjonelle hindutempel har blitt åpnet i Bussy-Saint-Georges for å fremme religionsdialog.
- Feiringen ble overskygget av streik da BAPS-bevegelsen ba om å begrense kvinneinteraksjoner ved Eiffeltårnet.
- Bevegelsen møter nå kritikk fra forskere for konservative verdier, noe BAPS og deres støttespillere avviser.
Tempelet ble nylig innviet på Esplanaden for religioner og kulturer, et område der flere trosretninger holder til side om side. Det er det første tempelet i Frankrike som er oppført i tradisjonell hinduistisk arkitektonisk stil, skriver Lemonde.
Innvielsen ble markert med blant annet en hinduistisk prosesjon i Paris, en kortesje av elleve båter på Seinen og en kulturfestival fra 2. til 14. september. Men en hendelse ved Eiffeltårnet 5. september kastet skygger over feiringen.
En delegasjon fra den hinduistiske BAPS-bevegelsen, som står bak tempelbyggingen, ønsket å besøke tårnet. Gruppen skal ifølge Le Monde ha bedt operatøren av turistattraksjonen om å begrense «interaksjoner med kvinner».
Flere munker var med i delegasjonen, blant dem BAPS’ 93 år gamle åndelige leder Mahant Swami Maharaj. Hans munkeløfter forbyr kontakt med kvinner. Forespørselen utløste sterke reaksjoner, og ansatte ved Eiffeltårnet gikk ut i streik 7. september.
BAPS avviste i en uttalelse at noen var blitt nektet adgang til monumentet, og beklaget overfor dem som kan ha blitt såret eller rammet av situasjonen.
Kommunen i Bussy-Saint-Georges har også uttrykt skuffelse over oppstyret. Cédric Tartaud-Gineste, stabssjef for den konservative ordføreren Yann Dubosc, sier kommunen aldri har mottatt advarsler om BAPS i løpet av de ti årene den har hatt kontakt med bevegelsen.
Les også: Hinduene i Ceuta: en liten minoritet med stor innflytelse 🔒
Det 24 meter høye tempelet dekker 3500 kvadratmeter, utenom hageanlegget. Det ligger ved siden av en moské på den interreligiøse esplanaden, der det også finnes eller er planlagt buddhistiske pagoder, synagoge, protestantisk kirke og en etiopisk-ortodoks kirke.
Kommunen stiller blant annet krav om at trossamfunn ikke skal drive forkynnelse, og at de aktivt skal bidra til godt naboskap. Nye tilbedelsessteder må dessuten godkjennes enstemmig av de øvrige religiøse miljøene på området.
Prosjektet skal ha kostet over 21 millioner euro før skatt. Hele beløpet ble samlet inn gjennom donasjoner og gaver fra BAPS-miljøet internasjonalt, ifølge prosjektets rådgivere.
Forsker Christophe Jaffrelot ved Sciences Po og Frankrikes nasjonale senter for vitenskapelig forskning beskriver BAPS som religiøst og samfunnsmessig konservativ. Han peker blant annet på kjønnssegregering, støtte til kastesystemet og nære bånd til Indias nasjonalistiske statsminister Narendra Modi.
BAPS-medlemmer avviser kritikken. En kvinnelig tilhenger sier at kvinner i bevegelsen er høyt utdannet og godt integrert, og hevder at den åndelige lederen Swaminarayan tok avstand fra kastesystemet på 1800-tallet.
Modi deltok ikke fysisk på innvielsen, men talte på videolink 6. september. Han kalte tempelet en ny, viktig milepæl i kulturforbindelsene mellom India og Frankrike.
Kontroversen har også fått lokale følger. Den venstreorienterte opposisjonen innkalte 12. september til protest mot en rundkjøring med en statue av hender i hilsen og påskriften «BAPS». Ifølge Le Monde har striden gitt det ellers fredelige religionsområdet en geopolitisk dimensjon som går langt utover Bussy-Saint-Georges.
