Vest-Bengals statsminister Mamata Banerjee utfordrer Narendra Modis utenrikspolitikk, spesielt i spørsmål om vannfordeling med Bangladesh.
Statsminister Narendra Modi møter sin første utfordring i sin tredje periode som leder av India. Utfordringen kommer fra Mamata Banerjee, statsminister i Vest-Bengal, som setter seg imot regjeringens utenrikspolitikk, skriver EurasianTimes.
Denne konflikten viser to trender i Indias eksterne oppførsel: «Vann-nasjonalisme» og økt «føderalisering» av utenrikspolitikken. Disse trendene kan begrense Modi, og enhver sentralregjering, i å inngå internasjonale avtaler uten å rådføre seg med delstatsregjeringene.
Etter statsminister Sheikh Hasinas vellykkede besøk fra Bangladesh, skrev Banerjee et brev til Modi. Hun advarte mot å inngå avtaler om vann med Bangladesh uten å ta med Vest-Bengals regjering i betraktning.
– I lys av statsministeren av Bangladeshs besøk, ser det ut til at vannfordeling har vært diskutert. Slike ensidige diskusjoner uten delstatens involvering er uakseptable, skrev Banerjee.
Hun påpekte at regjeringen vurderer å fornye Farakka-avtalen fra 1996, som regulerer vannfordeling mellom India og Bangladesh. Denne avtalen har store konsekvenser for Vest-Bengal, som ifølge Banerjee er de som får belastningen av slike avtaler.
Vest-Bengal har et nært forhold til Bangladesh, både geografisk, kulturelt og økonomisk. Delstaten har samarbeidet med Dhaka om flere saker tidligere, som bytte av indisk-bangladeshiske enklaver og opprettelse av jernbane- og busstjenester. Vann er imidlertid en kritisk ressurs, og Banerjee insisterer på at de ikke kan gå på akkord med dette.
Les også: Fra yoga og Bollywood til verdens hjelper: Indias unike vei til global innflytelse
Historisk sett har delingen av vannressurser vært en kilde til konflikt siden Indias deling i 1947. Mange elver ble da delt mellom flere land, noe som førte til uenigheter om vannfordelingen.
Modi er ikke den første statsministeren Banerjee har utfordret angående vannfordeling med Bangladesh. Hun hindret også tidligere statsminister Manmohan Singhs forsøk på å dele vann før hans besøk til Bangladesh i 2011.
I Indias grunnlov er utenrikspolitikk en eksklusiv oppgave for sentralregjeringen. Men delstatene, særlig de langs grensene, har fått økt innflytelse på utenrikspolitiske spørsmål som påvirker dem direkte.
India har flere naboland som påvirker ulike delstater på forskjellige måter. For eksempel påvirker forholdet til Pakistan delstater som Gujarat og Punjab, mens forholdet til Kina påvirker Kashmir og Arunachal Pradesh. Tilsvarende påvirker forholdet til Bangladesh delstater som Vest-Bengal og Assam.
Statsministrene i disse delstatene har ofte andre prioriteringer enn sentralregjeringen i New Delhi. Dette fører til en «regionalisering» av utenrikspolitikken, noe som kan gjøre beslutningsprosesser uforutsigbare.
Modi må nå balansere regjeringens autoritet med delstatenes interesser for å sikre at nasjonale interesser ikke blir kompromittert. Om han lykkes med dette, gjenstår å se.
Samarbeidet mellom India og Norden blomstrer som aldri før 🔒