Det nyeste kappløpet om rommet mellom USA og Kina retter seg nå mot månens sørlige pol.
På tirsdag tok Kina et viktig skritt fremover, melder Wall Street Journal. Chang’e 6-misjonen lyktes i å bringe de første steinprøvene fra månens bakside tilbake til jorden, en hendelse som fant sted i Indre Mongolia. Dette vitenskapelige gjennombruddet er et betydelig skritt mot Kinas mål om å sende astronauter til månen innen 2030 og etablere en permanent base der innen 2035.
Bekymringene øker blant amerikanske romtjenestepersoner og lovgivere som også har planer om å etablere baser på månen. Målet for både USA og Kina strekker seg nå langt utover kortvarige besøk; de sikter mot å bygge varige menneskelige utposter på månens mest strategiske sted, dens sørlige pol.
Konkurransen mellom nasjonene intensiveres ettersom begge land forbereder seg på å etablere stasjoner der. Enkelte amerikanske tjenestepersoner frykter at Kina planlegger å okkupere området, mens kineserne mistenker USA for det samme. Kina samarbeider med Russland og andre allierte nasjoner for å realisere sin utpost ved polen.
Med sine fire vellykkede myke landinger på månen siden 2013, leder Kina for øyeblikket kappløpet. I mellomtiden har USA, etter flere tiår uten månelandinger, møtt utfordringer med sine private landingsfartøy finansiert av NASA, hvorav det ene veltet ved landing og et annet opplevde tekniske problemer og ikke gjennomførte landingen.
Les også: Kinas astronauter setter ny rekord i verdensrommet
Denne rivaliseringen mellom supermaktene er i ferd med å forme et «månejernsteppe» der allierte strever etter å utnytte månens strategiske ressurser.
NASA har store planer gjennom sitt Artemis-program, hvor de planlegger flere landinger de kommende årene, vil utvikle en logistikkstasjon i månebane og til slutt bygge permanente baser på månens overflate. Programmet har imidlertid støtt på flere forsinkelser og budsjettoverskridelser, avhengig av en kompleks blanding av offentlige og private aktører. I tillegg har NASA utsatt de neste to flyvningene, inkludert Artemis III, som skal bli menneskehetens første bemannede landing på månens overflate siden Apollo 17 i 1972.
For å styrke det juridiske rammeverket for romutforskning, begynte USA i 2020 å rekruttere land til å signere Artemis-avtalene. Disse avtalene etablerer et nytt rammeverk for fredelig romutforskning og krever at landene deler informasjon om sine aktiviteter på månen. Til nå har over 40 land skrevet seg på. I motsetning har Kina ikke undertegnet disse avtalene, men har vervet ti land, inkludert Russland, Pakistan og Sør-Afrika, som partnere for sin base ved den sørlige polen, kalt International Lunar Research Station.
Dette nye kappløpet vil teste juridiske normer på måter det opprinnelige romkappløpet aldri gjorde og kan være toneangivende for fremtidige utforskninger av både månen og Mars.
Det nye romkappløpet: Kina setter opp tempoet mens USA sliter med å holde trinn
