Russlands militære overtak svekkes på flere fronter mens Ukraina øker sine angrep med ny teknologi og presise droner.
Etter langvarig kamp har Russland mistet mye av sin strategiske fordel over Ukraina. Russiske luftangrep har i økende grad truffet sivile mål, en refleksjon av frustrasjon i Kreml, ifølge observatører. Samtidig har Ukraina økt sin bruk av langtrekkende droner og introdusert nye våpen som truer russiske forsyningslinjer og økonomi, skriver Le Monde.
Luftkrigen intensiveres
I 2026 har begge sider trappet opp sine luftangrep dypt inn i fiendens territorium. Ukrainas forsvarsindustri har i løpet av kort tid innhentet Russland, som lenge har brukt iranske Shahed-droner. Ukraina har nå lansert like mange langtrekkende droner som russerne og rammer mål over 1500 kilometer unna.
Dronene har spesielt gått hardt ut mot russiske oljeraffinerier. Ni av ti store anlegg er satt ut av spill, noe som har ført til bensinmangel i Russland. Dette speiler den situasjonen Ukraina selv opplevde i 2022 etter russiske angrep.
Ny ballistisk rakett i spillet
Les også: – Gotland: øya som kan låse Østersjøen
Ukraina har nå introdusert sin første hjemmelagde ballistiske rakett, FP-9, som ifølge produsenten er vanskelig å oppdage. Russland har foreløpig et stort overtak innen ballistiske missiler, men Ukraina jobber raskt for å utvikle dette området. Eksperter mener økt produksjon av slike våpen kan true russiske forsvarsanlegg og kommando.
Fastlåst situasjon på bakken
For Ukraina er situasjonen på bakken mer utfordrende. Selv om russiske framrykninger har saknet tempo, fortsetter kampen om byer som Kostiantynivka i Donetsk-regionen. Russland bruker glidebomber som ukrainerne ikke har gode mottiltak mot, og som stadig river opp ukrainske stillinger.
Ukrainske eksperter påpeker at uten et forsvar mot glidebombene er det vanskelig å stoppe russernes territorielle framgang helt. Kampene kan dra ut i flere måneder, og forsyningssituasjonen i de beleirede byene er presset.
Logistikk under hardt press
Ukraina har tatt i bruk nye droner som går på oppdrag bak fiendens linjer for å ødelegge russiske forsyningslinjer. Resultatene merkes allerede i okkuperte områder som Krim, hvor drivstoffmangel har ført til unntakstilstand. Dette svekker den russiske hæren over tid.
Stillstand i Svartehavet
På sjøfronten har den russiske flåten holdt seg tilbake i en sekundær havn og unnlatt større operasjoner. Bruk av maritime droner har avtatt, men både russiske og ukrainske styrker utfører overvåking og rekognosering. Eksperter venter at luftkrigen vil fortsette å tilspisse seg framover, mens utviklingen på bakken avhenger av politiske beslutninger i Kreml.
