Sveits vil sikre nok folk til hæren og sivil beredskap fra 2030-årene.
Den sveitsiske regjeringen foreslår å slå sammen sivilforsvaret og siviltjenesten i en ny beredskapsorganisasjon.
Den sveitsiske regjeringen tar de første stegene mot en ny tjenesteplikt for sikkerhet. Målet er å sikre nok personell til hæren og beredskapen fra 2030-årene.
Forslaget kommer etter at parlamentet i fjor ba regjeringen innføre en slik ordning så raskt som mulig, melder Watson.ch.
Regjeringen vil opprette en ny organisasjon for katastrofevern ved siden av hæren. Den skal samle dagens sivilforsvar og siviltjeneste.
Målet er å styrke evnen til å håndtere katastrofer, kriser og væpnede konflikter. Den nye organisasjonen skal også kunne utføre oppgaver innen helse, sosialt arbeid og miljø, slik siviltjenesten gjør i dag.
Skal fortsatt bare gjelde menn
Tjenesteplikten skal fortsatt bare gjelde sveitsiske menn. Regjeringen vil heller ikke åpne for fritt valg mellom hæren og den nye beredskapsorganisasjonen.
De som av samvittighetsgrunner vil gjøre sivil tjeneste, må fortsatt dokumentere dette gjennom en lengre tjenesteplikt.
Regjeringen advarer om at hæren kan få problemer med bemanningen om få år. Sivilforsvaret har i dag 57.000 medlemmer, men trenger 72.000.
Den nye beredskapsorganisasjonen skal etter planen ha 72.000 personer som mål, men 96.000 personer i faktisk styrke. Grunnen er at ikke alle møter når det kalles inn.
Kantoner får viktig rolle
Den nye organisasjonen skal i utgangspunktet være under kantonenes ansvar. De skal planlegge og gjennomføre oppdrag.
Les også: Sveits’ skjulte bunkernettverk: Total beredskap bak nøytraliteten
Bare ved væpnet konflikt skal staten overta ansvaret.
Regjeringen foreslår samtidig at staten skal ha ansvar for grunnopplæring, lederopplæring og innkjøp av utstyr. Kantonenes ansvar skal være øvelser og gjentatt opplæring.
Innføringen kan koste rundt 900 millioner sveitsiske franc én gang, tilsvarende rundt 10,9 milliarder kroner. De årlige kostnadene kan bli omtrent like høye.
Må trolig avgjøres av folket
Forslaget møter både støtte og motstand. Den borgerlige siden i parlamentet har presset på for rask innføring. SP, De grønne og GLP har vært imot.
Siviltjenesteforeningen Civiva advarer om at ordningen kan føre til langt færre tjenestedager i dagens siviltjeneste.
SVP-politiker Michael Götte støtter derimot retningen, men mener den største utfordringen blir å gjennomføre ordningen strengt nok.
Regjeringen går ikke videre med et alternativ der også kvinner kunne fått tjenesteplikt etter behov.
Kantonene skal nå høres. Siden grunnloven må endres, får både folket og kantonene siste ord. Ved ja kan ordningen bli innført i 2031 eller 2032.
Sveits vurderer ny tjenestepistol – SIG Sauer P320 skaper strid
