Islamabad vil høste diplomatisk gevinst av meklingen mellom USA og Iran. På hjemmebane står Pakistan likevel overfor en langt mørkere virkelighet.
Blir Pakistans nasjonaldag (Independence Day of Pakistan) i 2026 feiret to måneder før den offisielle datoen? I utgangspunktet blir det neppe slik. Men etter å ha lest de oppildnede uttalelsene fra statsminister Shehbaz Sharif mandag 15. juni, kunne enkelte ha tatt feil. Regjeringssjefen fremhevet da med stor begeistring hvor avgjørende meklingen som Den islamske republikken Pakistan tilbød sin iranske nabo og den amerikanske administrasjonen, til slutt hadde vist seg å være. Sharif lot seg rive med av den påståtte – og kanskje endelige – suksessen for dette vanskelige og usikre forsøket. Den tidligere førsteministeren i Punjab kunne nesten få det til å høres ut som om hele menneskeheten hadde Islamabad å takke for sin frelse.
Mandag 15. juni, under en nattlig sesjon i nasjonalforsamlingen, kunngjorde han inngåelsen av en avtale mellom USA og Iran som skulle få slutt på en konflikt som hadde begynt tre måneder tidligere. Den pakistanske regjeringssjefen, stolt og høytidelig, gjorde rede for at signeringsseremonien for denne historiske avtalen skulle finne sted fredag 19. juni i det nøytrale og velegnede Genève. Han la til at «om Gud vil, vil den bli arrangert av Pakistan», og presiserte for sikkerhets skyld:
«Dette er ikke en enkel avtale mellom to land, men en seier for fred og dialog, en diplomatisk suksess (særlig for Islamabad…).»
– Shehbaz Sharif, Pakistans statsminister, 15. juni 2026.
Les også: Dynamitt ved Durand: Taliban og al-Qaida presser på Pakistans dørstokk 🔒
Etnografisk kart over Pakistan med oversikt over terrorhandlinger.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
