Venezuelas president kunngjorde fredag et forslag om generelt amnesti for politiske fanger som har sittet fengslet siden 1999. Lovforslaget skal behandles raskt i nasjonalforsamlingen, men utelukker alvorlige forbrytelser som drap, narkotikahandel og grove menneskerettighetsbrudd.
Venezuelas president la forslaget frem under åpningen av det nye rettsåret i landets høyesterett. Visepresident Delcy Rodríguez fikk samtidig i oppdrag å be den såkalte Judicial Revolution Commission utarbeide det konkrete lovforslaget i løpet av kort tid, med sikte på avstemning i nasjonalforsamlingen, skriver Euronews.
Ifølge myndighetene skal amnestiet gjelde politiske fanger som har vært fengslet gjennom hele den såkalte chavistiske perioden, fra 1999 og frem til i dag.
– Denne loven skal bidra til forsoning. Hevn, gjengjeldelse og hat må ikke få dominere blant dem som nå får sin frihet tilbake, sa Rodríguez.
Hun presiserte samtidig at personer dømt for drap, narkotikakriminalitet eller alvorlige menneskerettighetsbrudd ikke vil omfattes av ordningen.
Strid om antall politiske fanger
Den venezuelanske menneskerettighetsorganisasjonen Foro Penal opplyser at landet per i dag har 711 politiske fanger. Myndighetene har lenge avvist denne betegnelsen og omtalt de fengslede som terrorister.
Foro Penal har siden 8. januar dokumentert 302 løslatelser. Offisielle tall spriker. Innenriksministeren hevder at 808 personer er løslatt siden desember, mens riksadvokaten oppgir at 643 personer har fått ulike former for midlertidige lettelser.
Forskjellene i tallene bidrar til usikkerhet blant familiene til de fengslede, som i årevis har opplevd brutte løfter og manglende gjennomføring.
Forsiktig optimisme i opposisjonen
Opposisjonsleder María Corina Machado, som mottok Nobels fredspris i 2025, knyttet beslutningen direkte til press fra USA. Under Hay-festivalen i Cartagena sa hun at amnestiet ikke var et frivillig valg fra regimets side.
– Dette er ikke noe regimet ønsket å gjøre av egen vilje, sa Machado.
Les også: Imperiet slår til – forløperne til operasjonen i Venezuela 🔒
Hun minnet om at enkelte politiske fanger har sittet fengslet i opptil 23 år, og uttrykte sterk tvil om at president Rodríguez evner å skape tillit eller stabilitet nok til å gjennomføre en reell politisk overgang.
Samtidig ønsket flere opposisjonspolitikere forslaget velkommen. Parlamentsmedlemmene Henrique Capriles og Stalin González beskrev amnestiet som et nødvendig første skritt, selv om også de understreket behovet for handling – ikke bare løfter.
Bakgrunn med mislykkede forsøk
Venezuela har ikke vedtatt et generelt amnesti siden 2007, da Hugo Chávez benådet personer involvert i kuppforsøket i 2002. Et tilsvarende lovforslag fra opposisjonen i 2016 ble erklært grunnlovsstridig av høyesterett.
I 2020 ga Nicolás Maduro 110 benådninger ved presidentdekret i forkant av parlamentsvalget, som store deler av opposisjonen boikottet.
Det nye amnestiforslaget kommer samtidig som forholdet mellom Venezuela og USA har vist tegn til forsiktig tilnærming. President Rodríguez har bekreftet telefonsamtaler med Donald Trump og Marco Rubio om blant annet gjenåpning av luftrommet og økt utenlandsk investering i oljesektoren.
Rodríguez foreslo også å gjøre om El Helicoide, hovedkvarteret til etterretningstjenesten Sebin og et beryktet fengsel for politiske fanger, til et sosialt og idrettslig senter – et symboltungt grep i et land der mange fortsatt venter på rettferdighet.
Venezuelansk olje: fra amerikansk dominans til amerikansk dominans?
