Til tross for mange år med debatt har Bangladesh fortsatt en svært sårbar eksportøkonomi. Landet selger nesten bare klær til utlandet, og mangler en tydelig vei videre, skriver økonom Mohammad Abdur Razzaque.
Bangladesh står fortsatt fast i en eksportmodell som både er smal og risikabel. Det er ikke mangel på analyser som er problemet, men mangel på reell endring, skriver økonom og RAPID-leder Mohammad Abdur Razzaque i avisen The Daily Star, ifølge bne Intellinews.
I stedet for å bli bedre, har situasjonen forverret seg. Ferdigsydde klær står nå for rundt 85 prosent av all vareeksport fra landet. Det gjør Bangladesh til ett av landene i verden med minst variert eksport.
Ifølge FN-organet UNCTAD ligger Bangladesh helt i toppen når det gjelder eksportkonsentrasjon. I perioden 2020–2022 hadde landet en score på 0,87, langt høyere enn snittet for andre fattige land. Til sammenligning ligger Vietnam, India og Kina betydelig lavere.
Fordeler som bare én næring fikk
Dominansen til klesindustrien kom ikke av seg selv. Den vokste fram i en periode der internasjonale regler begrenset tekstileksport fra mange utviklingsland. Det ga Bangladesh et midlertidig fortrinn som andre næringer aldri fikk.
I tillegg møtte klær høyere toll enn de fleste andre varer i rike markeder. Dermed ble tollfri adgang ekstra verdifull nettopp for denne sektoren. Myndighetenes egne støtteordninger bidro også til å forsterke forskjellene.
– Dette var en helt spesiell kombinasjon av globale og nasjonale forhold som ikke lot seg gjenta for andre næringer, skriver Razzaque.
Les også: Bangladesh ved et veiskille 🔒
Lett å selge hjemme, vanskelig ute
En vanlig forklaring har vært at Bangladesh feilet til tross for en eksportvennlig politikk. Ifølge Razzaque stemmer ikke det. Handelspolitikken har i praksis vært rettet innover, med høye tollsatser som gjør hjemmemarkedet mer attraktivt enn eksport.
Samtidig stilles det få krav til kvalitet, arbeidsforhold og miljø i hjemmemarkedet. I eksportmarkedene er kravene strenge.
– Å selge hjemme er enklere og ofte mer lønnsomt enn å eksportere, skriver han.
Derfor har Bangladesh mange velfungerende næringer internt, som mat, sko, sement og legemidler, uten at de eksporterer i stor skala.
Utenlandske investeringer er nøkkelen
Forskjellen mellom klær og andre sektorer er at klesindustrien helt fra starten var rettet mot utlandet. Den var tett knyttet til globale kjøpere, standarder og leveringskrav, og skjermet fra hjemlige tollbarrierer.
Razzaque mener utenlandske investeringer er avgjørende for å få flere næringer ut i verden. Slike investeringer gir tilgang til kjøpere, teknologi og nettverk som lokale bedrifter ellers mangler.
– Uten klær har Bangladesh i stor grad mislyktes med å bruke denne kanalen, skriver han.
Skal landet lykkes med mer variert eksport, må utenlandske investeringer inn i nye sektorer prioriteres nå, ikke senere.
Nytt kapittel for Bangladesh: Statsminister-flukt markerer en usikker fremtid 🔒
