Flere kvinner i Teheran lar nå hijaben falle, til tross for at påbudet fortsatt gjelder. Under et sjeldent tre-dagers besøk i Iran fikk en AP-journalist selv se hvordan hverdagen har endret seg – og hvordan misnøyen ulmer under overflaten.
I Teherans travle gater er det blitt vanlig å se kvinner uten hijab, både unge og eldre. Det var utenkelig for få år siden i Den islamske republikken, der religiøse ledere lenge har krevd strengt oppsyn, skriver AP.
– Da jeg flyttet til Iran i 1999, ville én hårtust under skautet få folk til å be deg trekke den inn av frykt for moralpolitiet, sier Holly Dagres fra Washington Institute for Near East Policy.
– Å se Iran i dag føles utenkelig: Kvinner og jenter trosser påbudet helt åpent.
Dagres peker på at myndighetene nå sliter med å håndheve reglene.
– De er overveldet av antallet. De frykter at en hardere linje – i en tid med strømbrudd, vannmangel og økonomisk kollaps – kan sende folk tilbake i gatene.
Første besøk på flere år
Journalisten fikk innreisetillatelse til et toppmøte der utenriksminister Abbas Araghchi talte. Det ble første mulighet til å se utviklingen siden 2019. Likevel var bevegelsesfriheten begrenset.
Observasjonene var klare: Ved Tajrish-plassen rev skolejenter av seg hijaben idet de forlot undervisningen. Kvinner gikk uten hodeplagg på bazaren, ved Imamzadeh Saleh-helligdommen og i luksushotellet Espinas Palace, der flere bare gikk forbi skilt om «islamsk hijab».
En iransk kvinne på et arrangement tok kort hijaben på hodet mens hun snakket med ansatte, før den falt ned på skuldrene igjen.
Til og med i sørlige, mer konservative strøk ble en kvinne observert uten hijab – omgitt av andre i svarte chadorer.
– Hele livet måtte jeg bruke hijab, på skolen, på universitetet, overalt, sier en iransk kvinne som nylig emigrerte til Canada og ber om anonymitet.
– Jeg fulgte reglene, men det ga meg dårlig selvtillit … fordi jeg brukte hijab uten å tro på det.
Les også: Iran outsourcer politisk vold 🔒
Uro og misnøye i befolkningen
Hardlinere krever strengere håndheving. President Masoud Pezeshkian ønsker å stoppe det og sa i et intervju i september at «mennesker har rett til å velge».
Landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, har foreløpig latt spørsmålet ligge. Etter årets krig med Israel og amerikanske angrep på iranske atomanlegg er myndighetene forsiktige med tiltak som kan utløse nye protester.
Trykket er stort. En ikke-publisert spørreundersøkelse omtalt av presidentens rådgiver Mohammad-Javad Javadi-Yeganeh viser bred misnøye med styret.
– Når vi besøker provinsene, ser vi i målinger at folk er misfornøyde, sa Pezeshkian nylig. – Vi må stå til ansvar når vi ikke klarer å levere tjenester.
Den Washington-baserte organisasjonen National Iranian American Council skriver at år med økonomisk krise, arbeidsledighet, inflasjon og miljøproblemer har «kraftig svekket tilliten til institusjonene».
Frykten for nye sammenstøt er tydelig.
– Noen ganger kjenner jeg frykten fortsatt, sier kvinnen i Canada. – Når jeg kjører bil, kjenner jeg etter om hijaben ligger på hodet mitt. Den frykten sitter i meg ennå.
