Samtalene om britisk deltakelse i EUs nye forsvarsfond har brutt sammen etter uenighet om prislappen. EU avviste Londons tilbud og mener britene må betale langt mer for å bli med i ordningen.
EU og Storbritannia har mislyktes i å bli enige om britisk deltakelse i det nye Safe-fondet, som skal styrke felles europeisk våpeninnkjøp og øke forsvarsevnen. Ifølge Financial Times avviste EU ambassadører et britisk tilbud på rundt 200 millioner euro (omtrent 2,3 milliarder kroner) for å bli med i fondet.
Kravet fra Brussel skal ha vært helt oppe i 2 milliarder euro (rundt 23 milliarder kroner).
Store gap mellom partene
Samtalene falt sammen kort tid etter et privat møte mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og statsminister Keir Starmer under G20-toppmøtet i Johannesburg.
Kilder med kjennskap til møtet beskriver stemningen som både «vanskelig» og «spent».
– Det var et stort gap mellom hva EU mente Storbritannia måtte bidra med og hva London var villig til å betale, sa en kilde.
EU-land som Tyskland, Sverige, Italia og Nederland advarte om at et sammenbrudd ville sende et dårlig signal midt i Russlands krig mot Ukraina.
– Dette er så dårlig. Det er vanskelig å forstå at man lot dette kollapse når alle sa at det var for viktig til å mislykkes, sa en EU-diplomat.
Britiske selskaper frykter tapte muligheter
William Bain, ansvarlig for handelspolitikk i British Chambers of Commerce, mener resultatet er et alvorlig tilbakeslag.
– Dette er skuffende for britiske forsvarsbedrifter. Forhandlingene bør gjenopptas for felles sikkerhets skyld, sa han.
Les også: Vil USAs militærindustrielle kompleks sabotere Europas vei til strategisk autonomi? 🔒
Safe-fondet lar europeiske land låne penger med EU-budsjettet som garanti for å kjøpe våpen i fellesskap. Uten full deltakelse kan britiske selskaper fortsatt ta del i opptil 35 prosent av kontraktene, takket være en sikkerhetsavtale mellom EU og Storbritannia fra mai i år. Med fullt medlemskap kunne andelen ha økt til 50 prosent.
Uenighet om milliardsummen
Uenigheten bunnet i EUs krav om opptil 6,7 milliarder euro (omtrent 77 milliarder kroner) fra britene for å bli med. Storbritannia startet med et tilbud på rundt 70 millioner pund (omtrent 950 millioner kroner), noe som fikk en EU-diplomat til å kalle forslaget «latterlig».
Selv etter at britene økte budet, var det langt unna kommisjonens minimumskrav på 2 milliarder euro.
Kevin Craven, leder for ADS – Storbritannias største forsvarsindustri-organisasjon – sier bruddet skaper usikkerhet.
– Dette er en tapt mulighet for den britiske forsvarsindustrien og et frustrerende tilbakeslag etter oppturen i forholdet mellom EU og Storbritannia tidligere i år, sa han.
Forhandlingene kan tas opp igjen
EU-kommisjonens talsperson Thomas Regnier fastholder at døren fortsatt står åpen.
– Selv om vi ikke har en avtale nå, er Safe laget for å være åpent. Uten en avtale kan Storbritannia fortsatt delta i opptil 35 prosent av anskaffelsene, sa han.
Den britiske EU-ministeren Nick Thomas-Symonds understreket at samtalene ble ført i god tro.
– Selv om det er skuffende, vil britiske forsvarsbedrifter fortsatt kunne delta i Safe-prosjekter. Vi gjør gode fremskritt med avtalen fra mai, som støtter arbeidsplasser, økonomi og grensekontroll, sa han.
NUPI-forsker: – Kun Frankrike og Storbritannia kan lede Europa til strategisk autonomi 🔒
