30. september, 2025

Rapport: Sentral- og Øst-Europas konkurransekraft under press fra Kina

Share

Kinas voksende eksportmakt truer industrien i Sentral- og Øst-Europa, advarer Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Svak privat investering og økte forsvarsbudsjetter forsterker risikoen.

Ifølge EBRDs siste rapport Regional Economic Prospects er regionens posisjon i globale markeder blitt betydelig mer sårbar.

– Det har skjedd en strukturell endring i kinesisk eksport. Den ligner mer og mer på eksporten fra våre regioner. Det betyr at EBRDs land er i en mer utsatt posisjon enn andre fremvoksende markeder, sa sjeføkonom Beata Javorcik til bne IntelliNews.

Hun påpekte at Kina nå eksporterer mer enn USA og Tyskland til sammen. Mest utsatt er Tsjekkia, Polen, Ungarn, Tyrkia, Slovakia, Estland og Romania.

Kinas andel av verdens industriprodukter har steget til 25 prosent i 2024, fra under 10 prosent i 2000. Beijing har gått fra billige varer til biler og batterier – produkter som også er viktige for konkurranseevnen i land som Ungarn og Polen.

– For råvareland som Kasakhstan fungerer Kina som et marked. For våre regioner er det mer en konkurrent enn en mulighet, sa Javorcik.

Fallende investeringer

Rapporten peker samtidig på et dramatisk fall i investeringer.

– I EBRD-regionene sank investeringene fra rundt 30 prosent av BNP før finanskrisen til 20 prosent nå. Det er et kraftig fall vi ikke ser i utviklede økonomier eller andre vekstmarkeder, sa Javorcik.

Les også: Europa må våkne: Når økonomi er krig 🔒

Private investeringer ligger fast på om lag 20 prosent av BNP, under nivåene før 2008. Offentlige midler spiller nå en større rolle, mens venturekapital bare finnes i noen få digitale sentre i Baltikum, Egypt og Marokko.

EBRD advarer om at uten mer privat kapital og teknologiinvesteringer kan de siste tjue årenes konkurransefortrinn forvitre.

Forsvarsbudsjetter øker

Geopolitiske spenninger har samtidig ført til rask vekst i forsvarsutgiftene. I snitt brukte landene 2,5 prosent av BNP på forsvar i 2024, mot rundt 1,5–2 prosent før 2022.

– Hvordan de store summene brukes vil avgjøre hva de betyr for vekst. Spørsmålet er hvor mye som går til tradisjonelt forsvar, og hvor mye til robust infrastruktur, cybersikkerhet eller energimangfold, sa Javorcik.

Hun la til at nøkkelen er andelen som går til forskning og utvikling:

– Det er lite sannsynlig at slike summer vil være tilgjengelige i fremtiden.

EBRD viser til at investeringer nå utgjør 27 prosent av forsvarsbudsjettene, opp fra 12 prosent i 2010, men fortsatt lavere enn 32 prosent i sammenlignbare økonomier. Banken mener midlene kan styrke konkurransekraften dersom de brukes riktig.

Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt