Russlands provokasjoner er en test av vår klokskap, ikke bare vår ildkraft.
En gold og ubebodd estisk øy har nok en gang blitt åsted for det anspente forholdet mellom Russland og NATO. For Norge er ikke dette en fjern konflikt; økt spenning i Østersjøen har en direkte smitteeffekt på sikkerhetsbildet i nordområdene. Den nylige russiske krenkelsen av luftrommet over Vaindloo var ingen tilfeldighet; det var en bevisst handling i en pågående gråsone-konflikt, designet for å teste og provosere. Selv om instinktet kan være å kreve en hard militær respons, er det avgjørende at vi forstår spillets regler før vi gjør vårt neste trekk. For i dette spillet er strategisk tålmodighet vår største styrke.
La det være helt klart: Krenkelsen er et alvorlig brudd på en allierts suverenitet, og i internasjonal rett finnes det ingen mindreverdige territorier. Russlands forutsigbare benektelser endrer ikke dette. Men for å formulere en effektiv respons, må vi se forbi selve handlingen og analysere de strategiske motivene bak. Kreml ønsker å teste hvor raskt NATO kan gå fra observasjon til samlet politisk handling. De ønsker å så usikkerhet i europeiske befolkninger. Men fremfor alt ønsker de å avlede vår oppmerksomhet. Hovedmålet er å tvinge NATO til å flytte fokus og militære ressurser til forsvar av egen østflanke, på bekostning av den kritiske støtten til Ukraina.
Les også: Kan Russlands ekspansjonslyst tilfredsstilles? 🔒
Enkelte vil hevde at alt annet enn en nedskytning er et tegn på svakhet. Dette er en farlig forenkling. Å svare med en slik dramatisk eskalering ville være å gå rett i fellen som er satt opp for oss. Det ville gi Russland en propagandaseier og et påskudd til å militarisere Østersjø-regionen ytterligere. Vi ville byttet bort vår langsiktige strategiske klokskap for en kortvarig og følelsesladd maktdemonstrasjon.
Den sanne styrken ligger ikke i å reagere med maksimal kraft på enhver provokasjon. Den ligger i å demonstrere et urokkelig samhold, en strategisk tålmodighet og en vilje til å forsvare hver tomme av alliert territorium med kalibrerte mottiltak som tjener våre egne langsiktige mål. Vi må vise at vi forstår spillet – og at vi ikke lar oss lokke til å spille det på motstanderens premisser.
Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
