En ny rapport fra tenketanken Bruegel viser at landene på Vest-Balkan gradvis tar igjen EU-økonomiene. Ukraina faller derimot stadig lengre bak, hemmet av kriser, krig og demografisk nedgang.
Landene på Vest-Balkan og i EUs østlige partnerskap gjør økonomiske framskritt, men veien mot europeisk nivå er fortsatt lang. Ifølge en analyse fra Bruegel, omtalt av bne IntelliNews, har flere kandidatland styrket sin økonomiske posisjon siden 2003, da EU for første gang åpnet døren for Vest-Balkan.
Montenegro og Serbia i tet
– I BNP per innbygger har alle kandidatland, bortsett fra Ukraina, nærmet seg EU-gjennomsnittet siden 2003, men de startet fra et lavt nivå, heter det i rapporten.
Montenegro og Serbia ligger nå rundt 50 prosent av EU-snittet, mens Georgia har hatt den raskeste framgangen. Ukraina derimot har opplevd flere tilbakeslag, fra finanskrisen i 2009 til Russlands angrep i 2014 og fullskalakrigen i 2022.
– Ukraina er et særtilfelle. Mellom 2003 og 2008 var landet blant de tre rikeste i utvalget. Men siden har tre perioder med tilbakeslag presset landet nedover, påpeker Bruegel.
Demografisk nedgang
Bak de økonomiske tallene skjuler det seg en bekymringsfull trend: nesten alle kandidatland mister befolkning. Bosnia-Hercegovina har mistet 24 prosent av innbyggerne siden 2003, Ukraina 22 prosent og Moldova 16 prosent.
– Nedgangen skyldes lav fødselsrate, svak økning i levealder og omfattende utvandring, skriver forskerne.
Ukrainas fødselstall har falt til under ett barn per kvinne i krigsårene, langt under EUs snitt på 1,39. Levealderen for menn i Georgia, Moldova og Ukraina ligger også markant under EU-nivået.
Les også: Det finnes ikke noe alternativ til EU-utvidelse mot øst
Arbeidsmarkedet i endring
På arbeidsmarkedet er bildet mer blandet. Albania og Moldova har hatt kraftig vekst i kvinners deltakelse, mens Bosnia og Montenegro fortsatt ligger langt bak EU-snittet. Ungdomsledigheten er fortsatt høy i hele regionen – over 25 prosent i de fleste Vest-Balkan-land.
Bruegel peker samtidig på at EU-medlemskap kan fungere som en katalysator for vekst, slik erfaringene fra Romania og Bulgaria viser.
Geopolitikk gir ny driv
– I dag er fornyet interesse for utvidelse drevet ikke bare av økonomisk utvikling, men også av geopolitiske hensyn etter Russlands invasjon av Ukraina, skriver Bruegel.
Rapporten konkluderer med at tettere integrasjon kan hjelpe kandidatlandene å vokse raskere. Men uten løsninger på befolkningsnedgang og ulikheter i arbeidsmarkedet vil gapet til EU bestå.
