Russlands statlige atomenergibyrå Rosatom kan miste kontrakten på Kasakhstans første kjernekraftverk på grunn av finansieringsproblemer.
Kinas CNNC er allerede utpekt til nye prosjekter, melder Eurasianet.
Russiske energiselskaper sliter med å sikre finansiering til store utenlandsprosjekter, og nå er det usikkert om Rosatom vil klare å bygge Kasakhstans første kjernekraftverk ved Balkhasjsjøen. Avtalen ble kunngjort i juni, men var betinget av at Russland kunne stille med eksportfinansiering.
Rosatoms toppleder Andrei Petrov innrømmet 30. juli overfor Russlands statlige energikommisjon at selskapet har behov for statlig støtte for å kunne realisere nye prosjekter etter 2027.
Ifølge Interfax har Rosatoms ledelse vært tilbakeholdne med detaljer, men konsernsjef Aleksej Likhatsjov har omtalt behovet for «spesielle ressurser» fra staten.
Sanksjoner og budsjettpress som følge av krigen i Ukraina har gjort det vanskeligere å hente inn kapital, og planlagte prosjekter som de nye reaktorene Shelf-M og Elena-AM er allerede rammet.
Les også: Russland selger andeler i kasakhstanske uranprosjekter til Kina
Kasakhstan trekker seg fra russisk avtale
Finansieringsproblemene har allerede ført til at Inter RAO, et annet russisk statsselskap, mistet en kontrakt på tre varmekraftverk i Kasakhstan.
Prosjektene ved Koksjetau, Semey og Øst-Kamenogorsk var verdt rundt 2,7 milliarder dollar (ca. 29 milliarder NOK), men pengene fra Russland kom aldri.
Kasakhstans visestatsminister Roman Sklyar bekreftet 31. juli at landet dropper Inter RAO og vil bygge kraftverkene selv.
– De skulle få lavrentelån gjennom eksportfinansiering, men lyktes ikke. Derfor har vi valgt å gjennomføre prosjektene på egen hånd, sa Sklyar.
Kinesisk selskap får større rolle
Samtidig styrker Kina sin posisjon. Allerede i juni kunngjorde Kasakhstan at China National Nuclear Corporation (CNNC) skal bygge et annet kjernekraftverk, og 31. juli annonserte Sklyar at CNNC også får ansvaret for et tredje. Ingen pris er oppgitt, og lokasjonene er fortsatt ikke bestemt.
Avgjørelsen tolkes av flere som et uttrykk for mistillit til Rosatoms leveranseevne. Samtidig sikrer Kazakhstans ledelse balansen mellom de to mektige naboene Russland og Kina – men med en tydelig reserveplan dersom Rosatom ikke leverer.
Kasakhstan som inspirasjon: Hvordan Norge kan lære av en suveren og strategisk energipolitikk