Etterretning handler ikke lenger bare om satellitter og spioner. I vår tid kan en god algoritme være nok til å avsløre statshemmeligheter.
Da gravejournalister fra Danwatch og Der Spiegel snublet over hundrevis av graderte plantegninger for Russlands strategiske missilbaser, hadde de verken hacket seg inn i Forsvarsdepartementets servere eller bestukket noen på innsiden. De hadde rett og slett gjennomgått Russlands egne offentlige anbudsdatabaser. Ved å automatisere søk i mer enn to millioner anskaffelser – og dirigere datatrafikken via servere i Russland, Kasakhstan og Belarus for å omgå stadig strengere tilgangsbegrensninger – oppdaget journalistene at statseide byggefirmaer fortsatt lastet opp komplette bygningstegninger, ledningskart og sikkerhetssystemskisser for noen av Kremls mest sensitive atominstallasjoner.
Dokumentene avslører med oppsiktsvekkende detaljer underjordiske tunneler, strømforsyning og sensorsystemer som beskytter siloene ved Yasny – utstyrt med det hypersoniske Avangard-våpenet. Dette er informasjon som vestlige etterretningstjenester normalt bruker år på å rekonstruere fra satellittbilder og signalavskjæring. Eksperter omtaler lekkasjen som det mest alvorlige åpne sikkerhetsbruddet siden den kalde krigen – et «alvorlig brudd på prosedyrer og rutiner» som gir motstandere et ferdigtegnet veikart over russiske svakheter.
For å forstå hvordan denne informasjonsmengden kunne bli funnet og hva lekkasjen betyr for både vestlig etterretning og russiske mottiltak, samt Kinas rolle, har vi satt oss ned med Tom Røseth – hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole og en av Norges fremste eksperter på russisk sikkerhetspolitikk og russisk-kinesiske relasjoner.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
