Hundrevis av indonesere er blitt lokket til Kambodsja og utnyttet i svindelfabrikker styrt av regionale nettverk. Myndighetene etterforsker Huione Pay – med nære bånd til statsledelsen i Kambodsja – for å ha flyttet milliarder i ulovlige betalinger.
Huione Pay, et datterselskap av det innflytelsesrike Huione Group i Kambodsja, er mistenkt for å ha behandlet over 22 milliarder euro (rundt 260 milliarder kroner) i ulovlige transaksjoner mellom 2021 og 2024. Dette skjer via en Telegram-basert markedsplass kalt Huione Guarantee. Det skriver bne IntelliNews.
Ifølge etterretningsselskapet Elliptic skal pengene ha gått til alt fra pengespill og falske ID-papirer til svindelverktøy og menneskehandel.
Indonesiske ofre i svindelfabrikker
Siden 2022 er hundrevis av indonesiske statsborgere lurt til utlandet med falske jobbtilbud. I realiteten har de endt opp som tvangsarbeidere i internettbaserte svindelorganisasjoner i Kambodsja, Myanmar og Laos.
– Passene deres ble konfiskert, og de ble tvunget til å jobbe lange dager med nettbasert svindel, blant annet såkalt «pig butchering», som spiller på folks følelser og romantiske lengsler, skriver CNN Indonesia.
I januar 2024 ble tre indonesere reddet fra et svindelkompleks i Poipet, Kambodsja. Over 200 utenlandske statsborgere ble frigjort i samme aksjon.
Les også: Kambodsja fanget i kinesiske kriminelle nettverk 🔒
Politisk beskyttelse og internasjonal kritikk
Direktøren for Huione Pay, Hun To, er fetter av Kambodsjas statsminister Hun Manet. Ifølge The Diplomat reiser dette alvorlige spørsmål om myndighetenes vilje til å etterforske toppledelsen bak svindelnettverkene.
– Hvis Kambodsja mente alvor, ville de arrestert Huione-direktørene. Men de er familie, sa Jacob Sims i den antitrafficking-organisasjonen Shamrock til Rest of World.
Selv etter at lisensen til Huione Pay ble trukket i Kambodsja, har selskapet forsøkt å registrere seg på nytt i Japan og Canada.
Manglende tiltak og økt press
Indonesia har etterlyst sterkere tiltak fra ASEAN, men ingen felles plan er blitt vedtatt. Utenriksminister Retno Marsudi tok opp saken på toppmøtet i Laos i juni, men uten gjennomslag.
– Indonesiske borgere og deres familier blir ofre, mens bakmennene går fri, skriver bne IntelliNews.
En rapport fra NGO-er som Migrant CARE og SBMI peker på svake systemer for å kontrollere internasjonale arbeidsformidlere. De krever strengere tilsyn og bedre oppfølging av repatrierte ofre.
Ifølge US Institute of Peace bidrar svindelindustrien med rundt 11 milliarder dollar (omtrent 120 milliarder kroner) årlig til Kambodsjas økonomi – nesten en firedel av BNP.
Hvordan Kambodsja ble episenteret for asiatisk nettkriminalitet 🔒
