Mens Brussel bekymrer seg for Ukraina og USA, ulmer en annen krise i sør.
Europeiske beslutningstakere har blikket fast rettet mot øst og vest – krigen i Ukraina og Donald Trumps lunefulle humør.
Likevel kan kontinentets mest påtrengende sikkerhetsutfordring være i ferd med å brygge seg opp helt i det åpne, rett over Middelhavet. Fra Sudans brutale borgerkrig til Romanias blomstrende svartebørs for sigaretter skaper Nord‑Afrikas voksende problemer en kjedereaksjon som Europa ikke lenger har råd til å overse.
Blod og kaos på Afrikas horn
Den pågående krigen i Sudan, som brøt ut i april 2023, har allerede kostet over 150 000 menneskeliv – selv om det reelle tallet nesten helt sikkert er høyere.
Konflikten står mellom Sudans væpnede styrker og Rapid Support Forces (RSF), en paramilitær gruppe med tvilsom bakgrunn. RSFs forgjenger sto bak folkemordet i Darfur på begynnelsen av 2000‑tallet, der ikke‑muslimske grupper ble utsatt for systematisk brutalitet.
Nye rapporter beskriver storskalaslakting av ikke‑arabere og pågående massedrap, voldtekter og hungersnød i hele regionen. Gamle vaner dør som kjent langsomt.
Les også: Valg i Romania: Et laboratorium for det liberale dilemmaet 🔒
Blodbadet strekker seg langt utover Sudans grenser. Henrettelser og etnisk rensing er blitt rutine og har drevet hundretusener på flukt. Enda mer urovekkende er det at kaoset gir grobunn for jihadistnettverk som dekker både Afrikas horn og Sahel. Disse gruppene utnytter porøse grenser til å samordne operasjoner, bygge forsyningslinjer og etablere fristeder som snart kan true europeiske interesser direkte.
Faren for at sovende terrororganisasjoner igjen skal få fotfeste er betydelig. Når statlig autoritet bryter sammen over store områder, får ekstremistene rom til å samle seg og rette blikket mot europeiske mål.
Menneskestrømmen
Som ventet fører politisk sammenbrudd til migrasjonspress. Irregulær migrasjon fra Nord‑Afrika følger veletablerte ruter gjennom Vest‑Balkan og skaper sikkerhetsutfordringer som strekker seg langt utover grensekontroll.
Disse smuglernettverkene har utviklet seg til sofistikerte kriminelle foretak som ikke bare omsetter mennesker, men også et bredt spekter av illegale varer.
Den menneskelige kostnaden er åpenbar, men de sikkerhetsmessige konsekvensene er mer sammensatte. Migrasjonskorridorene blir transportårer for organisert kriminalitet og åpner svakheter som erfarne nettverk raskt utnytter.
Røyk og speil
Ingen steder er dette tydeligere enn på Europas blomstrende svartemarked for tobakksvarer. Vest‑Balkan har blitt en nøkkelrute for sigaretter inn til Vest‑Europa, og har skapt et kriminelt økosystem som strekker seg langt utover tobakk.
Tallene er oppsiktsvekkende: EU går årlig glipp av milliardbeløp i offentlige inntekter på grunn av sigarettsmugling, og enkelte medlemsland bærer en uforholdsmessig stor byrde. Hellas får kanskje den høyeste regningen og taper 624 millioner euro årlig til ulovlig handel. Bulgaria mister 25 millioner euro i skatteinntekter hvert år.
Romania er et særlig lærerikt eksempel: Én av ti smuglersigaretter som røykes i hele EU, blir inhalert der. Svartemarkedet stod per mars 2025 for 10,1 prosent av det totale forbruket.
Økonomien er logisk. Avgiftene på sigaretter i Romania utgjør 74 prosent av utsalgsprisen, noe som plasserer landet blant de tre høyeste i EU justert for kjøpekraft. Prisene nærmer seg nivået i Italia og Spania, og gir sterke incentiver til grensesmugling fra lavskattede naboland.
Situasjonen blir enda mer pervers. Landene med de høyeste avgiftene – Hellas (85 prosent), Frankrike (85 prosent) og Irland (84 prosent) – har forutsigbart nok de største illegale markedene målt som andel av totalforbruket. Dette er et skoleeksempel på utilsiktede konsekvenser.
Ifølge Stop Contrabanda, et nettsted som overvåker beslag av smuglersigaretter, taper Romania alene en halv milliard euro årlig til skyggeøkonomien – penger som ellers kunne finansiert offentlige tjenester eller infrastruktur. Når București nå forbereder seg på å øke tobakksavgiftene ytterligere, ser problemet ut til å bli enda større.
Helsefaren som ligger i dagen
De folkehelsemessige konsekvensene forsterker den økonomiske skaden. Falske og smuglede tobakksprodukter inneholder som regel høyere nivåer av giftige stoffer enn lovlige alternativer, noe som øker helserisikoen for forbrukerne.
Les også: Romanias kryptosikrede valg varsler en ny tidsalder for digitalt demokrati
Dette er et dobbelt slag mot offentlige finanser: tapte skatteinntekter kombinert med økte helseutgifter.
Selve smuglernettverkene utgjør i tillegg en bredere sikkerhetsrisiko. Porøse grenser som gjør tobakkshandel mulig, kan like lett slippe gjennom våpen, narkotika eller mennesker.
Kriminelle organisasjoner som lærer seg faget gjennom sigaretter, utvider ofte virksomheten til langt mer alvorlige aktiviteter.
Europas verktøy er fortsatt skarpe
Kontinentet står slett ikke forsvarsløst overfor disse utfordringene. EU har betydelig diplomatisk tyngde og finansielle ressurser som kan løse mange av problemene – dersom de tas i bruk tidlig og strategisk.
Humanitær bistand og støtte til sivilsamfunnet er opplagte startpunkter. Ved å styrke demokratiske institusjoner og støtte lokale samfunn kan Europa bygge motstandskraft mot både ekstremistisk innflytelse og statlig kollaps. Hovedfokuset bør ligge på å forebygge problemer, ikke bare håndtere konsekvensene.
Bedre grensesikkerhet gir raskere resultater. Styrket samarbeid mellom medlemsland, bedre etterretningsdeling og mer avansert deteksjonsteknologi kan ramme smuglernettverkene hardt. Nøkkelen er koordinering: Kriminelle utnytter jurisdiksjonshull og ujevn håndheving.
Skattereform bør vurderes nøye. Dagens system skaper perverse incentiver som gagner kriminelle nettverk på bekostning av seriøse aktører og statskassen. Å harmonisere tobakksavgiftene i medlemslandene – eller i det minste redusere de groveste forskjellene – kan fjerne mye av fortjenesten som gjør smugling attraktivt.
Prisen for å se bort
Blir de sørlige svakhetene stående uten tiltak, kan de utvikle seg til Europas største sikkerhetsproblem. Koblingen av statlig kollaps, kriminelle nettverk og ekstremistgrupper skaper en perfekt storm som truer både umiddelbar sikkerhet og langsiktig stabilitet.
Ironien er påtakelig: Mens europeiske ledere legger enorme politiske ressurser i å håndtere forholdet til fjerne stormakter, utspiller det seg en krise som krever øyeblikkelig oppmerksomhet rett utenfor døren. Historien viser at slike blindsoner sjelden ender godt.
Løsningene finnes og er fortsatt innen rekkevidde – foreløpig. Men mulighetsvinduer har en tendens til å lukke seg plutselig, særlig i regioner der statlig autoritet allerede henger i tynne tråder. Europa gjør klokt i å handle mens det ennå kan.
