Putin gjentok krav om å anerkjenne «nye territoriale realiteter» – samtalen omtalt som «substansiell» av Kreml
Frankrikes president Emmanuel Macron har for første gang siden september 2022 snakket direkte med Vladimir Putin. Telefonsamtalen tirsdag varte i to timer og ble omtalt som «substansiell» av Kreml. Det bekrefter både den franske presidentens kontor og russiske myndigheter, melder blant annet Euro News.
Macron brukte anledningen til å be om umiddelbar våpenhvile i Ukraina og åpning av reelle fredsforhandlinger. Han understreket samtidig Frankrikes «urokkelige støtte» til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.
Putin vil basere fred på «nye realiteter»
Putin på sin side gjentok sitt syn om at krigen er et resultat av Vestens politikk, og hevdet at Russlands sikkerhetsinteresser er blitt ignorert.
Ifølge Kreml skal Putin ha sagt at enhver avtale må ha «en omfattende og varig karakter» og bygge på «de nye territoriale realitetene» – et klart signal om at Russland fortsatt krever at Ukraina anerkjenner de russiske anneksjonene.
Macron har tidligere sagt at det utelukkende er opp til Ukraina å bestemme hvorvidt landet skal avgi territorium.
Også samtale om Iran og atomavtalen
I tillegg diskuterte de to lederne Irans atomprogram. Putin understreket, ifølge Kreml, at Iran har rett til fredelig utvikling av kjernekraft, så lenge landet overholder ikkespredningsavtalen.
Les også: Russland advarer om angrep på polsk base – Warszawa slår tilbake
Macron på sin side krevde at Iran samarbeider fullt ut med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og gjentok ønsket om en diplomatisk løsning på både atomspørsmålet, Irans rakettprogram og landets rolle i regionen.
Ny åpning for dialog
Macron og Putin hadde jevnlig kontakt i starten av Ukraina-krigen, inkludert Macrons besøk i Moskva i februar 2022. Etter hvert strandet dialogen. Tirsdagens samtale kan markere en ny fase, med planer om å fortsette kontakten om både Ukraina og Iran.
Samtalene i Minsk ble aldri fulgt opp
Samtalene mellom Russland og Ukraina som ble holdt i Minsk i 2014 og 2015, hadde som mål å stanse kampene i Øst-Ukraina etter Russlands annektering av Krim og fremmarsj i Donbas-regionen.
Minsk-avtalene inneholdt krav om våpenhvile, tilbaketrekking av tunge våpen og konstitusjonelle reformer i Ukraina som skulle gi de russisk-støttede områdene en spesiell status. Avtalene ble forhandlet frem med støtte fra Tyskland og Frankrike, men ble aldri fullt implementert.
Ukraina krevde at Russland først trakk tilbake sine styrker og støttespillere, mens Russland krevde at Ukraina ga Donbas-regionen økt selvstyre før noe militært tilbaketog.
Forhandlingene strandet etter flere forsøk på gjenoppliving, blant annet under et toppmøte i Paris i 2019 mellom Macron, Merkel, Putin og Zelenskyj. Selv om Macron fremmet ideen om dialog og avspenning, nektet Putin å anerkjenne russisk militær involvering i Donbas og brukte den fastlåste situasjonen som et påskudd for full invasjon i februar 2022.
