Harvard nekter å innfri krav fra Trump-administrasjonen om å endre sin styringsstruktur, og risikerer nå å miste statlig støtte. Mandag kveld kunngjorde amerikanske myndigheter at de fryser tilskudd og kontrakter til universitetet verdt 2,26 milliarder dollar – rundt 24 milliarder kroner.
– Universitetet vil ikke gi avkall på sin uavhengighet eller sine grunnlovsfestede rettigheter, sa Harvard-president Alan Garber i et brev til skolens ansatte og studenter.
Krav om politisk kontroll
Bakgrunnen for konflikten er en rekke krav fra Trumps taskforce mot antisemittisme, skriver Wall Street Journal. Myndighetene krevde blant annet forbud mot ansiktsmasker, avvikling av mangfolds- og inkluderingsprogrammer (DEI), og endringer i opptaksrutiner og ledelse. De ba også om tiltak for å «rette opp skjevheter» i klasserommet og «stoppe ideologisk ensretting».
– Disse kravene innebærer direkte politisk kontroll over de intellektuelle forholdene ved Harvard, sa Garber.
Han mener kravene er et brudd på ytringsfriheten og retten til rettssikkerhet.
Les også: Trump vurderer å kutte milliarder til Harvard: – Vil holde universiteter ansvarlige
Kutter støtte til flere eliteuniversiteter
Flere eliteuniversiteter har havnet i Trumps søkelys. Columbia University gikk i mars med på kravene for å få tilbake 400 millioner dollar i støtte. Også Brown, Princeton, Northwestern og Cornell har fått statlig støtte frosset eller gransket. Noen av dem ble først kjent med dette gjennom pressen.
I brevet til myndighetenes taskforce skrev Harvards jurister at skolen har gjort store forbedringer det siste året for å sikre at alle føler seg trygge.
– Harvard har iverksatt varige og kraftige endringer i både politikk og praksis, heter det i brevet.
Saksøker staten for maktmisbruk
Fredag saksøkte Harvards professorforening Trump-administrasjonen for å misbruke lover om borgerrettigheter for å kneble akademisk frihet.
– Myndighetene forsøker å påtvinge universitetet politiske synspunkter og straffe ytringer de ikke liker, står det i søksmålet.
Søksmålet peker også på at det vanlige i slike saker er å granske etter borgerrettighetsloven og forsøke å finne en frivillig løsning – ikke å kutte støtten direkte.
Bakgrunnen for regjeringens krav er blant annet de mange pro-palestinske protestene på amerikanske universiteter i fjor, som i flere tilfeller utviklet seg til voldelige sammenstøt og gjorde at jødiske ansatte og studenter følte seg utrygge.
Harvard utstedte tidligere denne måneden obligasjoner for 750 millioner dollar, for å sikre likviditet dersom konflikten med myndighetene ikke løser seg.
