I 1992 uttalte Deng Xiaoping en setning som skulle vise seg å være profetisk: «Midtøsten har sin olje, Kina har sine sjeldne jordarter[1].» Denne erklæringen, som kunne virke triviell den gang, fremstår i dag som en spådom gått i oppfyllelse. For det dreier seg ikke lenger om vanlige ressurser, men om reelle geopolitiske maktmidler som omstrukturerer de globale maktbalansene.
Et stats makt måles ikke lenger bare ut fra militær styrke eller tradisjonelle energireserver. Den avhenger nå av evnen til å kontrollere forsyningskjedene av strategiske mineraler, der sjeldne jordarter står i fremste rekke. Disse materialene, like diskrete som de er uunnværlige, utgjør selve grunnstammen i dagens høyteknologiske verden: elektriske kjøretøy, fornybar energi, avansert militært utstyr, kunstig intelligens.
Særlig er forsvarssektoren mer avhengig enn noen gang av disse kritiske ressursene. Moderne våpensystemer – fra siste generasjons jagerfly til atomubåter – er i stor grad basert på disse materialene for sine avanserte elektroniske komponenter, navigasjonssystemer og presisjonsinstrumenter. I en situasjon med økende internasjonale spenninger blir tilgangen til slike ressurser et avgjørende maktmiddel og et vesentlig element for staters strategiske autonomi.
Hva menes egentlig med «sjeldne jordarter»?
Likevel er det nødvendig å klargjøre definisjonen, for forvirringen rundt sjeldne jordarter er ofte så stor at selv politiske beslutningstakere lar seg villede. Disse verdifulle elementene utgjør en spesifikk gruppe på 17 metaller: de 15 lantanidene – fra lantan til lutetium – samt scandium og yttrium. Til tross for navnet er de ikke sjeldne i jordskorpen – cerium er like utbredt som kobber. Deres reelle «sjeldne» karakter ligger i de store tekniske utfordringene som oppstår ved utvinning og raffinering. Disse metallene har unike elektromagnetiske og katalytiske egenskaper – kraftige ledningsevner, bemerkelsesverdig magnetisme, motstandsdyktighet mot ekstreme temperaturer – som gjør dem uunnværlige i avansert teknologi.
Metallene er spredt i komplekse malmer og krever kostbare, energikrevende og svært forurensende kjemiske separasjonsprosesser. Nettopp denne komplekse behandlingen gir dem en strategisk dimensjon som langt overgår den geologiske tilgjengeligheten. Vi må ikke forveksle sjeldne jordarter med andre kritiske metaller, som litium eller kobolt. Selv om alle er nødvendige for den energi- og digitalpolitiske omstillingen, skiller deres geopolitiske utfordringer seg fundamentalt fra hverandre.
Les også: Når ideologi svekker selvstendighet: Kritiske råvarer og Norges strategiske blindspor
Det kinesiske monopolet – resultat av en langsiktig strategi Kinas grep om markedet for sjeldne jordarter er ikke et utslag av tilfeldigheter, men frukten av en strategisk visjon som ble innført allerede på 1980-tallet. Kjemikeren Xu Guangxian, «den kinesiske faren til sjeldne jordarter», spilte en avgjørende rolle i denne nasjonale bevisstgjøringen. Det var han som inspirerte Deng Xiaoping til å vedta «program 863» i 1986, et ekte manifest for Kinas teknologiske ambisjoner.
Mens Vesten, med USA i spissen, vendte ryggen til denne sektoren – ansett som lite lønnsom og forurensende – investerte Beijing tungt i både leting, utvinning og særlig raffinering. Nedleggingen av Mountain Pass-gruven i California i 2002 – som en gang sto for 60 % av verdensproduksjonen – er et talende eksempel på Vestens tilbaketrekning.
Kina bygde sin dominans ved å mestre hele verdikjeden, fra utvinning til ferdig produkt. Resultatet er at landet i dag kontrollerer over 60 % av den globale produksjonen av rå sjeldne jordarter og, enda viktigere, 90 % av verdens raffineringskapasitet[2]. Dette kvasi-monopolet gir Kina en avgjørende innflytelse over verdensøkonomien.
Kvotevåpenet: Når Beijing viser muskler
Midtens rike har ikke nølt med å bruke denne dominerende posisjonen som et ekte diplomatisk pressmiddel. Hendelsen i 2010 er et perfekt eksempel: Etter at et kinesisk fiskefartøy ble bordet av japanske kystvaktskip nær de omstridte Senkaku-/Diaoyu-øyene, reduserte Beijing brått sin eksport av sjeldne jordarter til Japan. Den japanske øygruppen, som var 90 % avhengig av kinesiske leveranser for sin elektronikkindustri, ble satt under voldsomt press.[3]
Denne strategien fortsetter i dag. I begynnelsen av 2024 var det eksporten av sjeldne jordarter knyttet til forsvarsteknologi som ble underlagt nye restriksjoner. Dette inngår i en bevisst politikk for å legge press på de globale forsyningskjedene og viser Kinas evne til å utnytte sin dominerende posisjon for å fremme sine geopolitiske mål.
Amerikansk oppvåkning og det nye kappløpet om sjeldne jordarter
Overfor en kritisk avhengighet har USA omsider innsett sin egen sårbarhet. Trump-administrasjonen satte sjeldne jordarter øverst på sin nasjonale sikkerhetsagenda i 2017, og omtalte dem som “avgjørende for forsvaret og den økonomiske velstanden”. Denne sene oppvåkningen utløste en rekke tiltak for å løsne Kinas grep.
Les også: Kinas strammer grepet om sjeldne jordarter: Konsekvenser for Europa og Norge
Gjenåpningen av Mountain Pass-gruven i 2017 var et første skritt, om enn utilstrekkelig. Mangelen på raffineringsinfrastruktur i USA gjør at man fremdeles må sende det utvunnede malmet til Kina, og med det opprettholder en strukturell avhengighet.
Nå leter Washington aktivt etter alternative forsyningskilder. Donald Trumps forsøk på å kjøpe Grønland – et territorium med enorme forekomster av sjeldne jordarter, særlig i Kvanefjeld – vitner tydelig om dette. På samme måte kan USAs interesse for Ukrainas mineralrikdommer, som før konflikten med Russland ble verdsatt til 500 milliarder dollar, ha påvirket Washingtons posisjonering i denne krisen.
Utsikter: diversifisering og innovasjon
Det globale kappløpet om sjeldne jordarter bare tiltar. Etterspørselen kan ifølge prognosene tredobles eller mangedobles (3 til 7) innen 2040 avhengig av hvilke elementer det er snakk om, og forsyningspresset vil bli langt sterkere. Denne situasjonen krever at man fullstendig revurderer strategiene for å sikre tilgang til disse livsviktige ressursene.
Gjenvinning er en lovende, men sterkt underutnyttet vei. I dag er det under 1 % av de sjeldne jordartene som resirkuleres. Teknologiske fremskritt på dette området kan redusere avhengigheten av primærutvinning drastisk.
Forskning på erstatninger er et annet spor for å frigjøre seg fra avhengighet. Forskere forsøker å utvikle alternative materialer med lignende egenskaper, men uten den geopolitiske sårbarheten som kjennetegner sjeldne jordarter. Hvis slike innovasjoner lykkes, vil de kunne endre kartet over globale avhengigheter.
Geografisk spredning er en tredje pilar. Nye utvinningsprosjekter ser dagens lys i Australia, Canada, Brasil og Sør-Afrika. Japan, som siden krisen i 2010 har trappet opp innsatsen, har oppdaget betydelige undervannsforekomster i sin økonomiske sone – potensielt nok til å dekke behovene i flere århundrer.
Drømmen om ubrukte reserver
I dette globale kappløpet etter alternative forsyninger vokser det nå frem et nytt fenomen i geopolitiske spørsmål knyttet til sjeldne jordarter: En del stater, særlig i Afrika og Latin-Amerika, utroper seg plutselig til å sitte på “mineralske skatter”, med spektakulære – men ofte ubegrunnede – anslag. Disse kunngjøringene har mer preg av diplomatisk opportunisme enn av reelle industrielle strategier. Hovedhensikten er å vekke oppmerksomhet hos vestlige makter på jakt etter alternativer til Kinas dominans.
Fabelaktige tall – noen nevner opp mot 20 % av verdensreservene – dukker opp i internasjonale medier uten at noen troverdig vitenskapelig rapport bekrefter dem. Eksperter på geologi er entydige: Disse optimistiske anslagene bygger verken på teknisk pålitelige data eller offisielle kunngjøringer fra de relevante institusjonene.
Virkeligheten er langt mer nyansert: Letearbeidet i disse regionene er så vidt påbegynt, og det er følgelig risikabelt å snakke om kommersielt drivverdige funn eller kvantifiserbare reserver. Denne bevisste forvekslingen mellom teoretisk potensial og dokumenterte reserver illustrerer hvor viktig informasjonsdimensjonen er blitt i spørsmålet om sjeldne jordarter, som nå fungerer som et ess i ermet i verdensdiplomatiet.
Mot en ny geopolitikk for naturressurser
Sjeldne jordarter utgjør kjernen i det 21. århundrets makt. Beherskelsen av dem har blitt selve omdreiningspunktet for konkurransen mellom stormakter og krystalliserer særlig rivaliseringen mellom Kina og USA om teknologisk verdensherredømme.
Spørsmålet strekker seg langt utover rene økonomiske betraktninger og berører en mer omfattende visjon om nasjonal suverenitet. Statene som klarer å sikre tilgangen til disse ressursene – enten gjennom direkte utvinning, partnerskap eller banebrytende innovasjon – vil posisjonere seg som de uunnværlige aktørene i den nye verdensordenen som er i emning.
Les også: Strategisk feilvurdering: Fensfeltet, sjeldne jordarter og nasjonal kontroll
På dette store sjakkbrettet leter Europa fortsatt etter sin plass. Uten vesentlige forekomster og uten raffineringskapasitet, er EU avhengig av kinesisk import for nærmere 98 % av behovene. Critical Raw Materials Act fra 2023 er et viktig, men sent tegn på at man omsider har oppfattet hvor avgjørende denne saken er.
Geopolitikken rundt sjeldne jordarter avslører en grunnleggende sannhet: Kontrollen over kritiske ressurser vil forme de internasjonale maktforholdene langt mer enn konvensjonelle militærarsenaler. I dette nye planetariske «Store Spillet» er kortene i ferd med å bli delt ut på nytt – og utfallet vil definere den internasjonale orden i flere tiår fremover.
Ali Moutaïb er analytiker innen strategisk intelligens og forretningsdiplomati, medeier i rådgivningsselskapet Hyperborée Advisors og president for Global Governance and Sovereignty Foundation.
Bibliografi
Boruta, R. (2025). Rare earths. “Seeking west’s strategic responses to China’s dominance”.
Tilgjengelig på følgende adresse: https://www.gssc.lt/wp-content/uploads/2025/02/v02_Boruta_Rare-earths_A4_EN.pdf
Pictoris, A. (2024, 23. oktober). «Les terres rares, nouvel enjeu de puissance et terrain d’affrontement stratégique ? Carte commentée».
Tilgjengelig på følgende adresse: https://www.diploweb.com/Carte-commentee-Les-terres-rares-nouvel-enjeu-de-puissance-et-terrain-d-affrontement-strategique.html
Valori, G. (2025). “Rare Earths’ global geopolitical and economic importance”. World Geostrategic Insights.
Tilgjengelig på følgende adresse: https://www.wgi.world/wp-content/uploads/2025/03/WGI-Rare-Earths-Global-Geopolitical-and-Economic-Importance.pdf
Sluttnoter
[1] (Pictoris, 2024)
[2] (Valori, 2025)
[3] (Boruta, 2025)
