Gjennom de to årene som krigen i Ukraina har vart, har europeiske ledere utvist skepsis til å beslaglegge frosne russiske aktiva.
Samtidig har de europeiske lederne gradvis latt tanken modne om å bruke avkastningen fra russiske aktiva på Ukrainas forsvarskrig mot Russland og gjenoppbygging av landet.
Det var på en pressekonferanse i Berlin i går at Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, Frankrikes president Emmanuel Macron og Polens statsminister Donald Tusk kunngjorde enighet om at avkastningen fra den russiske statens sparepenger skal sendes til Kyiv.
Nærmere bestemt skal avkastningen bekoste felles innkjøp av våpen til ukrainske styrker, som opplever våpenmangel særlig fordi våpenpakken som USAs president Joe Biden har foreslått, ikke har kommet seg gjennom den amerikanske nasjonalforsamlingen.
Les også: Forslag skutt ned – Macron gir seg ikke
EU-kommisjonen forventes å legge frem et konkret forslag i nær fremtid, skriver Politico. Det er fortsatt uklart om alle EUs medlemmer vil støtte planen. Enkelte land, herunder Ungarn, har gitt uttrykk for reservasjon.
På pressekonferansen kunne Scholz også fortelle at de tre lederne ble enige om at Ukraine Defence Contract Group, bestående av rundt femti land, skal stable på bena en koalisjon for å forsyne Kyiv med langtrekkende artilleri.
26. februar ble det oppnådd enighet om å etablere en tilsvarende koalisjon for å gi den ukrainske hæren langtrekkende missiler. Tyskland har hittil motsatt seg å sende slike våpen, og Scholz uttalte seg ikke om saken i går.
