Flere eksperter slår alarm om at Australias marine ikke har kapasitet til å møte en moderne konflikt. Samtidig vokser frykten for at tiden er i ferd med å renne ut.
Australias forsvar er i en kritisk situasjon. Til tross for en enorm kystlinje og et strategisk viktig mellom tre verdenshav, er landets marine lite forberedt på et mulig framtidig oppgjør i Stillehavet, skriver South China Morning Post.
– Australia har ingen evne til å føre en langvarig krig mot en sterk motstander, sa militærhistoriker John Storey under et seminar i regi av Institute of Public Affairs.
– Vi kan ikke erstatte tapte våpen, vi lager ikke egne ammunisjonslagre, og vi har ikke evne til å trappe opp forsvaret i en krise. Vi er helt avhengige av en mektig alliert.
Utdaterte skip og sviktende beredskap
Marinen består i dag kun av ti overflatefartøy: tre Hobart-klasse luftverndestroyere og sju aldrende Anzac-klasse fregatter. Fem av seks ubåter er ifølge rapporter ikke sjødyktige og krever omfattende reparasjoner.
I tillegg er begge forsyningsskipene ute av drift, og kun to av seks minesveipere er i tjeneste.
– Jeg er ikke trygg på at vi som nasjon tar forsvar på alvor, sier Jennifer Parker, tidligere marineoffiser og forsker ved Australian National University.
– Mange våknet først da det ble kjent at kinesiske krigsskip hadde seilt rundt hele Australia.
Les også: Australia kritiserer Kina for farlig manøver mot overvåkningsfly
Politisk oppvåkning, men tung vei videre
Australia signerte Aukus-avtalen med USA og Storbritannia i 2021, som åpner for kjøp av atomdrevne ubåter. En forsvarsstrategi fra 2023 konkluderte med at landet står overfor sine mest krevende sikkerhetspolitiske utfordringer på 80 år.
Et nytt program tar sikte på å bygge ut marinen med flere fregatter, store ubemannede fartøy og oppgraderte destroyere, samt landgangsfartøy og mindre krigsskip.
– Kina bygger en stor marine. Jeg tror de regner med at amerikanerne ikke vil være der for å stanse dem, sa Sam Roggeveen, forfatter av The Echidna Strategy.
– Utfordringen for Australia er å bygge opp en styrke som faktisk kan senke en slik flåte.
Forsinkelser, streiker og dårlig rekruttering
Men marinen sliter med mer enn bare teknisk etterslep. Rekrutteringen er ineffektiv, og mange unge trekker søknadene fordi prosessen tar for lang tid.
– Det tar 300 dager fra noen sier «jeg vil bli sjømann» til de er inne i systemet, fortalte Parker til This Week in Asia.
I tillegg til bemanningsproblemene preges skipsbyggingen av forsinkelser og budsjettsprekker. Frigatter bestilt i 2018 er ennå ikke satt i produksjon, og leveringen av den første er tidligst ventet i 2034.
Streiker ved skipsverft i Sør-Australia har dessuten forsinket vedlikeholdet av eksisterende ubåter.
– Problemene har bygget seg opp i årevis, men nå går det raskt feil vei, advarte tidligere forsvarstopp Peter Jennings i en kronikk.
– Det er dagens forsvar som teller, ikke det man drømmer om i 2040.
