Etter Assads fall har nye makthavere forsøkt å stoppe våpen- og drivstoffsmugling – men lokale klaner svarer med vold.
I grenselandsbyen Qasr i Libanon har folk lenge levd på tvers av grensen til Syria. Men etter president Bashar al-Assads fall 8. desember forsøker de nye syriske myndighetene å stramme inn kontrollen – og resultatet er blodige sammenstøt, skriver The Guardian.
– Tre syriske soldater gikk over grensa ved en feil, traff en sauegjeter som ble redd og tilkalte slektningene sine. De skjøt soldatene med en gang, sier et medlem av Jaafar-klanen, en av de mektigste smuglerfamiliene i området.
Gjensidige angrep og våpen i gatene
Hendelsen førte til syrisk artilleriild mot Qasr og nabobyene 16. mars. Både lokale væpnede grupper og den libanesiske hæren svarte med skyts, før en våpenhvile kom på plass dagen etter. Sammenstøtene tok livet av tre syrere og sju libanesere, mens over 50 ble såret i Libanon.
– Smuglere tør ikke lenger reise til Syria. De stoler ikke på de nye makthaverne, sier Jaafar-medlemmet.
Mange libanesere som hadde bodd på syrisk side i flere tiår, har flyktet i frykt. En 68 år gammel bonde sier han mistet jorda si i desember og flyktet til Qasr.
Etter at Assads soldater forlot sine stillinger, ble store mengder våpen liggende igjen. Nå er det vanlig å se Kornet-raketter, russiske panservernvåpen, i gatene.
Les også: Syria overtatt av islamister: En geopolitisk katastrofe i horisonten? 🔒
Hezbollah og smuglerklaner
Mange i Qasr er medlemmer av Hezbollah, og fire av gruppens krigere skal ha blitt drept i kampene. Men lokalbefolkningen insisterer på at slagene ikke ble ledet av militsen.
– De nye syriske myndighetene prøver å ta kontroll over grensene, særlig mot klaner som har bånd til Hezbollah, sier forfatter og analytiker Joseph Daher.
Libanon ønsker også å vise vestlige land at de forsøker å stanse våpenforsyninger til Hezbollah. Tidligere ble slike forsendelser smuglet via Syria gjennom Bekaa-dalen.
Smuglingen fortsetter – unntatt dop
Tross kampene går smuglingen videre.
– Offisielt sier de at de vil stoppe smuglingen, men de trenger varene våre. Forretninger har ingen nasjonalitet, sier en annen Jaafar-slektning.
Han forklarer at de nye syriske myndighetene har gjort smuglingen mer forutsigbar ved å regulere avgiftene. Landet har et desperat behov for libanesisk diesel og drivstoff, siden vestlige sanksjoner har gjort import vanskelig.
Det eneste som ikke lenger smugles, er narkotika. Captagon-fabrikkene som produserte det populære amfetaminstoffet, ble drevet av Assad-regimet og er nå stengt av de nye makthaverne.
– Hvis våpenhvilen holder, angriper vi ikke. Men det virker som om vi er på vei inn i en spiral av vold og hevn, sier Jaafar-medlemmet idet maskingevær og rakettdetonasjoner høres i nærheten.
