Flere europeiske ledere snur etter måneders diskusjoner: Mangler mannskap, støtte og politisk vilje.
Europeiske planer om å sende fredsbevarende styrker til Ukraina faller sammen etter flere uker med diskusjoner. Forslaget, som opprinnelig kom fra Frankrike og Storbritannia, blir nå avvist som lite realistisk, melder Reuters.
En britiskledet «koalisjon av villige» hadde foreslått å sende rundt 30 000 soldater for å overvåke en mulig våpenhvile mellom Russland og Ukraina. Men forslaget støter på store hindringer: mangel på mannskap, manglende støtte fra EU-land og en tydelig avvisning fra Moskva, som har sagt at slike styrker vil bli sett på som legitime militære mål.
Ulike syn i Europa
Statsminister Keir Starmer i Storbritannia har uttrykt vilje til å sende 10 000 soldater, og president Emmanuel Macron har sagt Frankrike vil delta. Men andre nøkkelland er langt mer tilbakeholdne.
Polens statsminister Donald Tusk uttalte at Polen ikke vil sende soldater, ettersom landets ansvar er å forsvare EUs østgrense. Samtidig sa Finland 26. mars at de heller ikke vil sende styrker, ettersom landet må beskytte sin lange grense mot Russland.
Foreløpig har 18 av EUs 27 medlemsland sagt at de vil «støtte» planen, men ikke nødvendigvis delta. En fullstendig liste over hvilke land som faktisk er med i koalisjonen, finnes ennå ikke.
Kyiv vil ha kampklare styrker
– Ukraina trenger ikke «blå hjelmer» eller symbolsk tilstedeværelse, sa Ihor Zhovkva, nestleder i presidentkontoret, i et intervju med AFP, og la til:
– Vi trenger ikke fredsbevarere bare for syns skyld. Vi forventer heller ikke at de skal slåss med Russland, men de må være forberedt på ulike scenarier – også angrep med droner og raketter.
Zhovkva understreket at det må være snakk om godt utrustede styrker med evne og vilje til å handle:
Les også: Italiensk analytiker: – Italia kan spille en nøkkelrolle i nytt europeisk forsvar 
– Vi trenger ikke bare 5 000 eller 10 000. Det handler ikke bare om antall, men om deres vilje til å forsvare, deres beredskap og forståelse av at Ukraina er en uunngåelig del av Europas sikkerhet.
President Volodymyr Zelenskyj har tidligere bedt om hele 200 000 fredsbevarere, mens eksperter anslår at det trengs minst 120 000 for å patruljere den 120 mil lange kontaktlinjen.
Uten USA – få alternativer
Frankrike og Storbritannia har forsøkt å finne alternativer til direkte militær innblanding. Macron har kalt inn til et nytt EU-forsvarsmøte i Paris 27. mars. Men uten støtte fra USA står Europa på bar bakke.
EUs forsøk på opprustning, som Ursula von der Leyens ReArm-pakke på 800 milliarder euro (ca. 9 600 milliarder kroner), vil ta år å få på plass, advarer eksperter.
Samtidig har USA under Trump vendt ryggen til alliansebasert sikkerhet. Trump kunngjorde 26. mars at USA vil innføre 25 % toll på europeiske biler fra april.
En europeisk diplomat uttalte til Reuters:
– De tar et steg tilbake fra bakkestyrker og prøver å gjøre planen mer fornuftig.
En annen diplomat sa entusiasmen har avtatt:
– Da Ukraina sto sterkere militært, var ideen mer tiltalende. Men nå, med dagens situasjon og USAs holdning, er det ikke særlig fristende.
Moskva har blankt avvist ethvert forslag om NATO-styrker i Ukraina. Samtidig har Trump-administrasjonen vist økt forståelse for Russlands synspunkt.
USAs spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoff, skapte nylig oppstyr da han i et intervju med Tucker Carlson 22. mars omtalte den europeiske koalisjonen som «et politisk teater».
Macron og Starmer samler «villige allierte» for Ukraina i Paris
