Valgdag i Tyskland. CDU ser ut til å vinne, og AfD kan få et høyt resultat. Likevel vil ikke det nødvendigvis endre Tysklands nasjonale og internasjonale politikk, ettersom CDU må styre i koalisjon.
Denne 23. februar 2025 avholdes valget til den tyske Forbundsdagen. Valgdatoen var opprinnelig 28. september 2025, men bruddet i den «flammende trafikklyskoalisjonen» – die Ampelkoalition – som siden 2021 har samlet SPD, det liberale FDP og De grønne, samt mistillitsforslaget mot Scholz-regjeringen 16. desember i fjor, har fremskyndet valget.
Kappløp om kanslerembedet
Flere kandidater kjemper om å overta kanslerembedet: den sittende sosialdemokraten Olaf Scholz, som fremdeles ikke er sjanseløs. For annen gang i historien stiller en kandidat fra De grønne til kanslerposten: Robert Habeck, hvis parti ser ut til å oppleve økt oppslutning. På høyresiden i det politiske landskapet representerer Alice Weidel det populistiske partiet AfD, mens Sahra Wagenknecht, i spissen for Alliansen som bærer hennes navn, forsvarer et suverenistisk standpunkt langt til venstre. Likevel er den store favoritten i kappløpet om det 21. tyske Bundestag CDU-leder Friedrich Merz, som nå ser ut til å få sin sjanse etter mange år i bakgrunnen under Angela Merkel.
Et komplekst valg
Valgordningen for det tyske Bundestag er nokså sammensatt og utgjør et av særtrekkene ved det tyske politiske systemet. I henhold til artikkel 39 i Grunnloven (Grundgesetz) velges representantene til Bundestag for fire år.
Velgerne har to stemmer:
Den første, kalt Erststimme, gis til en av kandidatene som stiller i valgkretsen. Kandidaten med flest stemmer, får et direktemandat (Direktmandat).
Den andre, kalt Zweitstimme, gis til partilisten som partiet de ønsker å støtte, har lagt frem i delstaten (Land).
Det er resultatet av den andre stemmen som avgjør fordelingen av setene mellom partiene, forutsatt at de når minst 5 % av de avgitte stemmene nasjonalt, eller får minst tre direktemandater ved den første stemmen. De setene et parti får, besettes først av kandidatene som har vunnet direktemandat i valgkretsene. De resterende setene fordeles fra partilisten i delstaten, i den rekkefølgen partiet selv har fastsatt.
Les også: Med Tyskland i sikte: Kinas utbredte innflytelsesnettverk avslørt 🔒
Før 2023 kunne antallet seter i Bundestag variere fra valg til valg. Årsaken var at et parti kunne få så mange direktemandater at det endte opp med flere seter enn den proporsjonale fordelingen fra den andre stemmen skulle tilsi. Disse ekstra setene ble kalt overskuddsmandater (Überhangmandate). For å sikre en proporsjonal fordeling, ble det gitt utjevningsmandater (Ausgleichsmandate) til de andre partiene, og dermed kunne antallet seter i Bundestag øke.
Valgreformen i 2023 fastsatte at Bundestag skal ha 630 representanter. Skulle det oppstå overskuddsmandater, vil enkelte direktemandater ikke få sitte for å holde på fordelingen fra den andre stemmen. Dette innebærer at de utjevningsmandatene som tidligere ble gitt til andre partier, faller bort.
Meningsmålingene
Ifølge de siste meningsmålingene vil CDU havne på førsteplass med 30 % av stemmene, godt over de 25,74 % SPD oppnådde i 2021. AfD vil få 20,5 %, og dermed mer enn doble sitt forrige resultat på 10,34 % fra 2021. SPD ser ut til å bli tredje størst, med 15,3 % etter et fall på over 10 prosentpoeng. De grønne ligger an til 13,2 %, noe lavere enn 14,75 % fra 2021. Under 10 % finner vi Die Linke med 7 %, etterfulgt av Sahra Wagenknecht-alliansen på 4,4 % og det liberale FDP på 4,3 %.
Å lese også
Ifølge det mest sannsynlige scenariet, og ettersom Friedrich Merz har utelukket alliansedannelse med AfD, vil han danne en koalisjon med CDU-CSU, SPD og De grønne. Ved å bryte med Olaf Scholz’ nølende linje, vil Merz trolig innta en klart vestlig og anti-russisk holdning internasjonalt, slik at Forbundsrepublikken bevarer sin tradisjonelle forankring i Vesten. Denne retningen bryter ikke med de underliggende tendensene i Tyskland, der kjøp av amerikanske våpen, inkludert anskaffelsen av rundt tjue F-35-fly kunngjort i 2024, har økt jevnt siden 2022.
I bunn og grunn ser Elon Musks høylytte støtte til AfD først og fremst ut til å ha lagt press på det tyske politiske etablissementet. At AfD skulle få regjeringsmakt, er ikke nødvendigvis i USAs interesse, siden tyskerne allerede følger en linje som i stor grad sammenfaller med amerikanske ønsker.
Fra idealisme til realisme: Tysklands geopolitiske oppvåkning 🔒
