Russland strammer inn mot aserbajdsjanere bosatt i landet etter økende diplomatiske spenninger med Baku.
Dette skjer i kjølvannet av nedskytingen av et aserbajdsjansk passasjerfly og en stadig eskalerende konflikt mellom de to landene, melder bne IntelliNews.
Strengere migrasjonskontroll
Moskvas reaksjon på flynedskytingen har gått fra taushet til fornektelse, mens russiske medier har intensivert en omfattende svertekampanje mot Aserbajdsjan. Samtidig har myndighetene skjerpet innvandringskontrollen, noe som spesielt rammer aserbajdsjanere.
Russiske Telegram-kanaler og statlige medier har spredt fortellinger som fremstiller aserbajdsjanere som en dominerende migrantgruppe. Ifølge rapporter har selv russiske statsborgere med aserbajdsjansk bakgrunn blitt utsatt for skjerpet kontroll.
Dumaen bidrar til spenningene
Den russiske parlamentarikeren Nikolay Valuev ble nylig erklært uønsket i Aserbajdsjan etter nedsettende kommentarer om landet. Tidligere har Russland-politikerne Konstantin Zatulin og Vitaly Milonov fått innreiseforbud for å utfordre Aserbajdsjans suverenitet.
Valuev avfeide forbudet, men hans uttalelser om aserbajdsjanske diaspora-organisasjoner som «sentra for makt, innflytelse og kriminalitet» føyer seg inn i en bredere anti-aserbajdsjansk retorikk i Russland.
Les også: Aserbajdsjan krever at Russland innrømmer å ha skutt mot passasjerfly
Russland reagerer på stenging av kulturhus
Aserbajdsjan stengte nylig det russiske kultursenteret Rossotrudnichestvo i Baku, begrunnet med manglende registrering. Regjeringsnære analytikere hevder senteret har vært et redskap for russisk innflytelse, i likhet med lignende institusjoner som er blitt stengt i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina.
Opposisjonen i Aserbajdsjan mener dette er en symbolsk handling, da myndighetene lenge har vært klar over senterets rolle.
Russland vurderer sanksjoner
Russiske Telegram-kanaler hevder Kreml vurderer økonomiske og diplomatiske mottiltak, som å begrense eksporten av aserbajdsjansk olje via Novorossijsk-rørledningen. Men Aserbajdsjan har alternative eksportveier, som Baku-Tbilisi-Ceyhan og Baku-Supsa-rørledningene, noe som begrenser effekten av slike tiltak.
En mer alvorlig trussel er at Russland kan forsøke å utnytte etniske motsetninger i Aserbajdsjan, særlig blant den lezgiske minoriteten ifølge sikkerhetsanalytikere. Aserbajdsjanske medier trekker paralleller til Russlands tidligere støtte til armenske separatister i Karabakh. En slik eskalering kan bidra til økt ustabilitet i Nord-Kaukasus, hvor Moskva allerede har utfordringer med etniske spenninger.
Baku står på sitt
Aserbajdsjan har inntatt en mer selvhevdende linje overfor Russland, med forbud mot anti-Baku politikere og stenging av russiske institusjoner. Til tross for tette økonomiske bånd mener analytikere i Baku at Russland ikke har råd til å presse Aserbajdsjan for hardt, gitt situasjonen i Ukraina og de stadig strengere vestlige sanksjonene.
Dersom Russland eskalerer konflikten ytterligere, enten gjennom økonomiske sanksjoner eller destabiliseringstiltak, kan det bidra til å isolere Moskva ytterligere i regionen.
Klemt mellom stormakter: Aserbajdsjans vei videre etter Karabakh-krigen 🔒
