Hva prøver Aserbajdsjan å oppnå med sine ondsinnede innflytelseskampanjer mot Frankrike?
Det er nå omtrent to måneder siden Viginum, en relativt ny enhet underlagt den franske statsministerens kontor, publiserte en mye omtalt rapport om hvordan Baku driver en ondsinnet påvirkningskampanje mot Paris. Målet er å destabilisere landets oversjøiske departement og regioner, samt Korsika.
I denne sammenhengen gir Pierre d’Herbès, ekspert i økonomisk etterretning og fast bidragsyter til Geopolitikas franske partnerpublikasjon, Conflits, et intervju om de destabiliserende manøvrene til den lille republikken i Sør-Kaukasus. Han har publisert flere undersøkelser om dette temaet.
– I desember i fjor publiserte Viginum en rapport om Aserbajdsjans digitale kampanjer rettet mot Frankrikes oversjøiske departement og regioner, samt Korsika. Kan du oppsummere hovedfunnene i denne rapporten?
– Selvsagt. Dette er ikke den første rapporten fra Viginum om temaet, noe som viser at det følges nøye. Rapporten analyserer Baku Initiative Groups (BIG) aktivitet på sosiale medier, i mediene og i deres påvirkningsarbeid. BIGs mål er å sverte Frankrike i de oversjøiske territoriene for å fyre opp separatistbevegelser og samtidig svekke Frankrikes omdømme internasjonalt. Rapporten viser også, som tidligere undersøkelser, at BIG er en direkte forlengelse av den aserbajdsjanske staten og kretsen rundt president Ilham Alijev.
– BIGs virksomhet begrenser seg ikke til digitale kampanjer på sosiale medier. Dette er en helhetlig påvirkningsoperasjon og informasjonskrig, selv om den er klønete utført. Vi ser en kombinasjon av digitale og medieorienterte tiltak med direkte offentlig påvirkning. Disse inkluderer samarbeidsavtaler med separatistpartier, stipender til studenter og organisering av dekolonialistiske konferanser – noen ganger til og med i FN-lokaler. Slike konferanser holdes også i Baku og Istanbul. BIG støtter aktivister på bakken og finansierer separatistbevegelser, slik vi har sett i Ny-Caledonia i 2024.
Les også: Fremtiden til europeisk sikkerhet: Litauens erfaring med Kinas hybride taktikker 🔒
– Rapporten peker på den begrensede effekten av BIGs digitale aktiviteter. Interaksjonen på sosiale medier er lav, og oppmerksomheten forsterkes kunstig gjennom falske kontoer styrt fra Aserbajdsjan. Det samme gjelder pressedekningen, som i hovedsak kommer fra aserbajdsjanske og i noen tilfeller tyrkiske medier. Likevel har BIG fått noe mer gjennomslag i den franske oversjøiske pressen. De er mer kjent gjennom franske undersøkelser og medieartikler enn gjennom sine egne kanaler. Dette kan være en bevisst strategi – et indirekte ekkokammer der man forsøker å påvirke franske fastlandsmedier for å nå sitt egentlige publikum, nemlig innbyggerne i de oversjøiske territoriene.
– Aserbajdsjans støtte til BIG er godt dokumentert og åpent erkjent av landets myndigheter. Hvorfor fokuserer Baku på kampen mot «kolonialisme», og hvorfor er Frankrike et særlig mål?
– Frankrike er hovedmålet for denne kampanjen. Andre land eller personer blir kun berørt i mindre grad. Hvorfor bruker Baku kolonialismekortet? Det finnes flere forklaringer. For det første står Ny-Caledonia og Fransk Polynesia, som ble kolonisert relativt sent (sent på 1800-tallet), på FNs liste over ikke-selvstyrte områder og anses dermed for å være territorier som fortsatt må avkoloniseres. Ved å spille på dette forsøker Baku å fremstille seg som en forkjemper for FN-charteret og folkeretten.
– Denne retorikken overføres så til franske territorier med langt eldre fransk tilstedeværelse (fra 1600-tallet), slik som Martinique, der det finnes en voksende uavhengighetsbevegelse. Men dette er to vidt forskjellige situasjoner, både når det gjelder bosettingshistorie og juridisk status. Martinique er et fransk departement, i motsetning til Ny-Caledonia og Fransk Polynesia, som har spesielle statusordninger.
– Den dekolonialistiske diskursen appellerer også til befolkningsgrupper med innvandrerbakgrunn i Frankrike, samt i det subsahariske Afrika. Frankrikes rivaler, som Russland og Tyrkia, utnytter denne fortellingen for å svekke Frankrikes internasjonale omdømme. At Aserbajdsjan, Tyrkias ivrige støttespiller, også slutter seg til denne linjen via BIG og Ilham Alijevs uttalelser, er derfor ikke overraskende. I oktober 2024 inngikk BIG offisielt en allianse med Kemi Seba, en panafrikansk influencer med tette bånd til Russland og en sterkt anti-fransk profil.
– Aserbajdsjan hadde i 2024 formannskapet i De alliansefrie staters bevegelse, en organisasjon etablert i 1961 som hevder å kjempe mot kolonialisme og imperialisme. Baku utnyttet dette momentet for å gi BIGs aktiviteter større internasjonal tyngde. Det er imidlertid ironisk at et land som selv opptrer hegemonistisk – med militære angrep på armensk territorium og press på Jerevan for å annektere Zangezour-korridoren – påstår å kjempe mot imperialisme. Dette kommer i tillegg til den etniske rensingen av armenerne i Artsakh (Nagorno-Karabakh).
– Hvordan kan Frankrike svare på denne typen hybrid krigføring, der grensen mellom konflikt og påvirkning er uklar?
– For å forstå hvilke tiltak som bør iverksettes, må vi først anerkjenne den gradvise forverringen av det globale geopolitiske klimaet. Frankrike utfordres stadig oftere av rivaler som ikke lenger nøler med å blande seg inn i landets indre anliggender – dog uten å krysse det som strategiske eksperter kaller «konfliktterskelen».
Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet 🔒
– Frankrike bør prioritere etterretning, overvåkning og identifikasjon av fiendtlige påvirkningsoperasjoner. Dette er nettopp hva Viginum, ComCyber og franske etterretningstjenester arbeider med. Like viktig er det å forstå hvordan informasjonskrig fungerer og hvem som står bak slike operasjoner. Aserbajdsjan er langt fra den eneste aktøren – og heller ikke den mest sofistikerte eller farlige.
– En annen viktig respons er å føre motkampanjer for å bryte ned fiendtlige narrativer. Dette er en funksjon som franske myndigheter nylig har begynt å utvikle, men som fortsatt har for begrensede ressurser.
– Frankrike bør også vurdere mer offensive tiltak for å ramme sine motstanderes interesser. Informasjonskrigens «røde linjer» er ofte uklare og skjult bak mellommenn eller plausibel fornektelse. Når Aserbajdsjan eller andre truer Frankrikes territoriale integritet, finnes det en rekke diplomatiske og hemmelige virkemidler for å svare. Spørsmålet er hvorfor Paris ikke har slått hardere ned på Baku. Kanskje for å unngå å gi dem ufortjent oppmerksomhet. Likevel blir Aserbajdsjans handlinger nå nøye overvåket – og kan dermed enkelt nøytraliseres.
Hybridkrigføringens skjulte verden: Armenia kjemper for sin overlevelse 🔒
