Økende global kamp om råvarer skaper spenning mellom stormakter.
I en tid med økende teknologibehov og overgang til nye energikilder har flere land innført strengere kontroller over sine naturressurser. Dette kan få store konsekvenser for verdensøkonomien, melder Financial Times.
Ressursnasjonalisme, der stater søker kontroll over strategiske ressurser, sprer seg raskt i en geopolitisk ustabil verden. Europa og Nord-Amerika ønsker å redusere avhengigheten av Kinas dominerende rolle i forsyningen av viktige mineraler som litium, kobolt og sjeldne jordarter.
– Regjeringer over hele verden ser sikringen av sine mineralressurser som avgjørende for nasjonal sikkerhet og økonomisk selvstendighet, sier økonomisk analytiker James Wainwright.
Press på globale forsyningskjeder
Analytikere advarer om at dette skiftet kan forstyrre internasjonale forsyningskjeder, noe som igjen kan øke produksjonskostnader og skape handelskonflikter.
– Jo mer land forsøker å beskytte sine ressurser, desto større blir risikoen for forsyningskriser og prisøkninger, forklarer Wainwright. Han legger til:
Les også: Slaget om kritiske mineraler tilspisser seg 🔒
– Hvis verdensøkonomien skal fungere godt, trenger vi mer samarbeid, ikke mindre.
Politisk motivering
Beslutningene om ressurskontroll er ofte politisk motiverte. Flere land ønsker å unngå avhengighet av rivaliserende makter. USA og EU har allerede innført støtteordninger for å fremme nasjonal gruvedrift og mineralforedling.
– Dette handler ikke bare om økonomi, men også om makt og innflytelse, sier internasjonal politisk rådgiver Angela Grayson.
Med den økende konkurransen om naturressurser kan verden stå overfor en ny æra med økonomisk nasjonalisme som påvirker alt fra teknologiutvikling til globale sikkerhetsspørsmål. Eksperter mener en mer balansert tilnærming kan være nøkkelen til å unngå internasjonale konflikter.
Når ideologi svekker selvstendighet: Kritiske råvarer og Norges strategiske blindspor
