Russland kan stå overfor en ny test i Syria, der en uventet oppblussing av vold truer å dra Moskva dypere inn i konflikten.
Russland opplever økende press for å utvide sin militære innsats i Syria, ettersom president Bashar al-Assad står overfor den alvorligste trusselen mot sitt styre siden 2016. Militante grupper har de siste dagene igangsatt en storoffensiv på tvers av flere provinser, skriver IntelliNews.
Opptrappingen, som startet 27. november, har ført til at opposisjonsstyrker, inkludert Hayat Tahrir al-Sham (HTS) – en gruppe Russland har stemplet som terrororganisasjon – for første gang på syv år har rykket inn i deler av Aleppo. Dette markerer en betydelig endring i den langvarige konflikten.
– Russland vil fortsette å støtte president Assad, uttalte Kremls talsperson Dmitrij Peskov nylig. Han la til at Moskva «aktivt vurderer nødvendige tiltak for å stabilisere situasjonen i regionen». Uttalelsen tyder på en mulig økning i russisk engasjement i en krig som landet tidligere har forsøkt å holde på avstand.
Syriske regjeringsstyrker, støttet av russisk luftstøtte, hevder å ha eliminert mer enn 1600 militante den siste uken. Russiske styrker rapporterer at de har gjennomført presisjonsangrep mot terrormål i Idlib-provinsen. Ifølge Russlands forsoningssenter er ammunisjonslagre og pansrede kjøretøy ødelagt i flere provinser, inkludert Idlib, Hama og Aleppo.
At kampene er intense, ble tydelig da syriske offiserer, omringet av militante styrker nær Aleppo, måtte koordinere med russisk militær for å bryte gjennom en fiendtlig blokkade.
Russlands strategiske tilstedeværelse
Russland har et sted mellom flere tusen soldater utplassert i Syria, hovedsakelig rundt sine permanente baser i Tartus og Hmeimim. Basen i Tartus, som er Russlands eneste marineanlegg ved Middelhavet, og luftbasen i Hmeimim nær Latakia, utgjør ryggraden i landets militære nærvær i regionen.
De russiske styrkene består av regulære militærenheter, spesialstyrker, militærpoliti og private militære kontraktører. Russland har også avanserte luftforsvarssystemer, som S-400, i tillegg til å gjennomføre luftangrep fra Hmeimim-basen og tilby trening og operativ støtte til de syriske regjeringsstyrkene.
Nye trusler fra opposisjonsgrupper
Financial Times rapporterer at syriske opposisjonsgrupper nå har etablert lokale produksjonsanlegg for droner og missiler ved hjelp av 3D-printing og andre tilgjengelige ressurser. Våpnene blir produsert i enkle verksteder og brukt i de pågående kampene.
– Dette er et vanlig mønster i moderne konflikter, forklarer Broderick MacDonald, en analytiker ved King’s College i London. Han viser til lignende utvikling i andre konfliktområder.
Les også: Russland er et arnested for sentralasiatisk jihad
Opposisjonsgruppene har også tatt kontroll over militært utstyr, inkludert stridsvogner og luftvern, under sin offensiv.
Begrenset eskalering
Til tross for press om å øke sitt militære engasjement, ser Russland ut til å holde seg til en moderat respons. Militæreksperten Vasily Dandykin antyder at Russland vil fortsette å bruke velprøvde våpensystemer som Kalibr-missiler, fremfor å ta i bruk nyere systemer som det avanserte Oreshnik-missilet.
– Oreshnik-systemet er designet for helt andre mål, som forsterkede underjordiske kommandosentre, forklarer Dandykin til NEWS.ru. Han peker på at Russland trolig vil unngå en betydelig opptrapping av sitt militære nærvær.
En kompleks situasjon
Krigen i Syria kommer på et vanskelig tidspunkt for Moskva. Samtidig med eskaleringen i Syria, må Kreml håndtere interne utfordringer, inkludert uvanlig kritikk fra Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov mot russiske rettshåndhevelsesmyndigheter.
Den samtidige belastningen av interne og eksterne problemer kan påvirke Russlands vilje til å øke sitt engasjement i Syria, selv om støtten til Assad-regimet fortsatt står fast.
For nå ser Russland ut til å satse på en strategi med begrenset eskalering, der luftstøtte og strategisk assistanse prioriteres fremfor en større styrkeoppbygging.
Samtidig kan de militantes økte kapasitet og gjennombrudd i strategiske byer som Aleppo tvinge Moskva til å revurdere sin tilnærming.
