Rwanda ønsker å utnytte sine betydelige gruveressurser. Ved å modernisere infrastrukturen og styrke den juridiske sikkerheten, sikter landet mot å bli en ledende aktør innen mineralproduksjon.
På skråningene av åsene i Nyakabingo, en times kjøring fra Kigali, arbeider menn og kvinner dypt nede i jorden. Her utvinnes wolfram, et tungt mineral som er uunnværlig i høyteknologiske industrier. Lyden av maskiner blander seg med den nøye organiserte innsatsen til hovedsakelig lokale arbeidslag.
Selv om Rwanda er et land uten tilgang til havet, er det rikt på mineralressurser og har bestemt seg for ikke lenger å være bare en råvareeksportør. Regjeringen ledet av Paul Kagame har sett potensialet i landets mineralressurser og innført en ambisiøs politikk for å utvikle gruvesektoren. Målet er både å øke verdiskapningen og å redusere negative effekter av uregulert utvinning. Rwanda satser nå på en industriell revolusjon drevet av sine mineraler.
«Vi ønsker å utnytte ressursene våre fullt ut, både ved å utvinne dem og foredle dem lokalt, slik at merverdien forblir i landet i stedet for å gå tapt,» forklarer en representant for Rwanda Mines, Petroleum and Gas Board (RMB), som regulerer sektoren.
En klar nasjonal ambisjon
Den rwandiske gruvesektoren, som i lang tid har vært dominert av tradisjonelle utvinningsmetoder, er nå inne i en omfattende endringsprosess. Drevet av en sterk regjeringsvilje, er denne endringen nedfelt i den nasjonale transformasjonsstrategien (NST), fase 2, presentert av statsminister Édouard Ngirente i september 2024. Ambisjonen er tydelig: å nå 2,2 milliarder dollar i årlig mineraleksport innen 2029, opp fra 1,1 milliard i 2023. Sektoren er nå en av landets viktigste eksportinntektskilder, sammen med turisme, og langt foran landbruksprodukter.
Les også: Havbunnens skjulte skatter: Stormaktenes kamp om kritiske mineraler
I 2023 opplevde Rwanda en imponerende økning på 43 % i sin mineraleksport, fra 772 millioner dollar i 2022 til over 1,1 milliard. I 2010 var inntektene kun 71 millioner dollar. Denne veksten reflekterer landets innsats for bedre å utnytte sine naturressurser, spesielt de såkalte «3T» – tinn, tantal og wolfram (tungsten) – samt gull, litium og edelstener.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet