Konflikten i Sør-Kinahavet når nye høyder, og Filippinene får støtte fra EU i kampen for å beskytte egne fiskeressurser og territoriale rettigheter.
Etter samtaler i Manila tirsdag 29. oktober har Filippinene og EU gått bort fra generell språkbruk og gått over til å tydelig fordømme «ulovlige, truende, aggressive og farlige handlinger» i Sør-Kinahavet, skriver PhilStar.
I en felles uttalelse etter sitt andre møte om maritimt samarbeid, uttrykte både Filippinene og EU tilfredshet med det de kalte «åpne og ærlige diplomatiske samtaler» om aggresjon i Sør-Kinahavet. Begge parter gjentok sin motstand mot bruk av makt i de omstridte havområdene.
Årets uttalelse fra partene markerer et skifte fra 2023, da de kun uttrykte bekymring over «ensidige handlinger» som truer sikkerheten, uten å nevne motstand mot ulovlige aktiviteter.
Samarbeid om maritim sikkerhet
Den første runden av maritime samarbeidssamtaler mellom EU og Filippinene – offisielt kalt «Underkomitémøte om maritimt samarbeid» – ble holdt i fjor i Brussel.
Uten å nevne Kina, uttrykte Filippinene og EU på tirsdag «alvorlig bekymring over ensidige handlinger som truer fred, sikkerhet og stabilitet» i regionen. Begge parter koblet nylige hendelser i Filippinenes eksklusive økonomiske sone (EEZ) til tre trusler: ødeleggelse av havbunnen, angrep på fiskernes levebrød og trusler mot landets matsikkerhet.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Filippinene takket EU for deres «presise, konsistente og klare uttalelser» til støtte for landets posisjon i den maritime konflikten. Begge parter bekreftet sitt engasjement for FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) og krevde «full og lojal etterlevelse» av voldgiftsdommen fra 2016 om Sør-Kinahavet.
Fortsetter å utfordre kinesisk aktivitet
I løpet av det siste året har kinesiske fartøy gjentatte ganger sperret, kollidert med og fulgt filippinske båter som frakter forsyninger til fiskere i Filippinenes farvann, også kalt Vest-Filippinene innenfor landets 370-kilometers EEZ i Sør-Kinahavet.
Den siste spenningen rundt maritime grenser har vært ved Escoda-skjæret. Før det ble trukket ut i september, ble kystvaktens flaggskip BRP Teresa Magbanua omringet gjentatte ganger av en større gruppe kinesiske fartøy under sitt fem måneder lange oppdrag i området. Skipet ble pårent av kinesiske fartøy tre ganger i august.
Kinas inntrengninger i Filippinenes økonomiske sone skyldes landets avvisning av voldgiftsdommen fra 2016 av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, som slo fast Filippinenes rett til de maritime områdene og avviste Kinas krav om nesten hele Sør-Kinahavet.
Uttalelsen «oppfordret partene til å avstå fra trusler og maktbruk, og fra handlinger som skaper usikkerhet i regionen gjennom ensidige tiltak».
– Maritim konflikt må løses på fredelig vis og i samsvar med tvisteløsningsmekanismer under UNCLOS, la uttalelsen til.
Bredere fokus på sjøfartsarbeideres rettigheter
Utover Sør-Kinahavet tok samtalene også opp bredere maritime spørsmål, inkludert beskyttelse av sjøfolk.
Ny på årets agenda var en støtteerklæring for sjøfolks rett til å nekte å seile i områder med høy risiko. Dette kommer etter en nylig vedtatt resolusjon i FNs menneskerettighetsråd, ledet av Filippinene, som erklærer trygge arbeidsforhold for sjøfolk som en «menneskerett».
Begge parter krevde også umiddelbar løslatelse av mannskapet på MV Galaxy Leader, som har vært holdt fanget av houthi-opprørere siden november 2023. Partene ble enige om å undersøke praktiske tiltak som økt bevissthet blant sjøfolk som navigerer i farlige områder og deling av sanntidsinformasjon om trusler.
Filippinenes assisterende utenriksminister for maritime saker, Marshall Louis Alferez, ledet delegasjonen fra Manila, mens EUs fungerende direktør for Asia og Stillehavet, Paola Pampaloni, ledet den europeiske delegasjonen. Partene møtes igjen i Brussel i 2025.
