Daniel Ortegas regime i Nicaragua intensiverer sin politiske forfølgelse av kritikere både innenlands og i utlandet gjennom nylig vedtatte rettslige reformer.
Endringene i straffeloven gjør det mulig å rettsforfølge motstandere som befinner seg utenfor landet, samt personer som kritiserer regime på sosiale medier. Reformene øker også presset på den katolske kirken, melder Voz.
Camila Ormar, advokat for Center for Justice and International Law (Cejil), forklarte til AFP at disse initiativene «søker å skape et juridisk rammeverk som legitimerer nye praksiser som bryter menneskerettighetene».
– Disse reformene kan brukes til å intensivere forfølgelsen og undertrykkelsen av nicaraguanske, inkludert i eksil, forklarer Christian Salazar Volkmann, leder for FNs høykommissær for menneskerettigheter.
I en årlig rapport advarte høykommissærens kontor om en «alvorlig» forverring under regjeringen til Ortega og hans kone, visepresident Rosario Murillo.
Rapporten fremhevet vilkårlige arrestasjoner av opposisjonelle samt tortur og mishandling av fanger. Denne rapporten ble diskutert i Genève i september av FNs menneskerettighetsråd, men ble avvist av Nicaraguas justitieminister Wendy Morales.
Ortegas støttespillere hevder at reformpakken styrker institusjonene og gjør det mulig å bekjempe kriminalitet på et «transnasjonalt» nivå.
– Disse reformene er rettet mot å styrke arbeidet til våre lands institusjoner som har ansvar for å bekjempe transnasjonal organisert kriminalitet, sier María Auxiliadora Martínez, en regjeringsvennlig representant, i en parlamentssesjon.
Cejils advokat understreker at «det ikke er første gang i Nicaragua at lover blir endret for å kriminalisere de som anses å være motstandere eller dissidenter».
Les også: Venezuela: Når oljen gir næring til diktaturet og antisionismen
– Lovene som Nicaragua har vedtatt eller endret må overholde menneskerettighetskonvensjonene staten har anerkjent, påpekte Ormar.
Ortegas regime har intensifisert sin undertrykkelse siden opposisjonsprotestene i 2018, som etter FNs tall resulterte i over 300 døde på bare tre måneder.
Siden den gang har tusenvis av nicaraguanske flyktet i eksil, og hundrevis har blitt utvist med konfiskerte eiendeler. Den 78 år gamle tidligere geriljaen som styrte Nicaragua på 1980-tallet og kom tilbake til makten i 2007, hevder at protestene var et kuppforsøk sponset av Washington.
Tung straff for motstandere
Den reviderte straffeloven innfører straffer på opptil 30 fengselsstraffer for personer som begår «forbrytelser mot staten eller dets institusjoner», enten i Nicaragua eller utenlands. Samtidig innfører kyberkriminalitetsloven straffer for innlegg på sosiale medier og apper på smarttelefoner som forårsaker «alarm», med straffer på opptil 10 års fengsel.
Ifølge Cejil er slike straffer «uforenlige med legalitetsprinsippet som er fastsatt i den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen». Å rettsforfølge personer utenfor landet vil føre til «rettergang i fravær,» advarer lederen for Cejil.
Reformen som kveler opposisjonen
Reformen til kyberkriminalitetsloven strammer inn en regulering som har vært på plass siden 2020, ofte kritisert som en «tyst lov», som førte til rettsforfølgelse og arrestasjon av mange nicaraguanske opposisjonelle og journalister for angivelig «spredning av falske nyheter».
Den nicaraguanske advokaten Salvador Marenco, i eksil i Costa Rica, forteller AFP at «disse forbrytelsene har provosert fram denasjonalisering av flere personer», og viser til at Ortega tok bort statsborgerskapet til 451 eksilerte motstandere.
Marenco hevder at denne «politikken for transnasjonal undertrykkelse» er Ortegas reaksjon på sanksjonene fra USA og EU. Tidligere nicaraguansk ambassadør Arturo McFields forteller AFP at Ortega prøver å bruke disse reformene til å «begrunne sine overgrep og sine forbrytelser og også gi juridisk karakter» til sine undertrykkende handlinger.
– De utfører først disse handlingene med handlinger og prøver deretter å strukturere et juridisk rammeverk, legger den tidligere ambassadøren til Den amerikanske staters organisasjon (OAS), som er i eksil i USA, til.
Regimeansatte fra Cuba anklages for å ha misbrukt USAs innvandringssystem
