Svak økonomisk vekst og lav forbrukertillit fører til at kinesiske byer tilbyr større subsidier på varige forbruksvarer. Likevel ser mange forbrukere liten grunn til å åpne lommebøkene.
Svak økonomisk vekst og lav forbrukertillit presser kinesiske byer til å tilby større subsidier på varige forbruksvarer. Til tross for disse insentivene ser mange forbrukere liten grunn til å åpne lommebøkene, noe som fører til ytterligere svekket forbruksvekst. The Strait Times rapporterer at denne nedgangen, kombinert med at tidligere kjøpelystne kinesere kutter utgiftene, er dårlig nytt for Kinas økonomi.
I Shenzhen, Kinas teknologihovedstad, henger bannere som tilbyr «opptil 20 prosent rabatt med statlige subsidier» på husholdningsapparater som kjøkkenovner, vaskemaskiner og bærbare datamaskiner. Disse rabattene er høyere enn de tidligere 10 prosentene som var tilgjengelige i august. Likevel var det få kunder i butikkene på en ukedag, til tross for økt oppmøte helgen etter kunngjøringen 5. september.
Over hele landet har byer som Shenzhen økt subsidiene på kostbare varer som en del av et nasjonalt program for å stimulere den svake innenlandske etterspørselen. Denne forbrukssvekkelsen, drevet av økonomisk usikkerhet, truer ikke bare kortsiktig BNP-vekst, men kan også utløse en deflasjonsspiral som kan føre til langvarig økonomisk stagnasjon, lik den Japan opplevde i sine tapte tiår.
Les også: Advarsel: Skjebnetid for Kinas økonomi
Prisveksten i Kina har vært dempet, med produksjonspriser i nedgang siden oktober 2022. Forbrukerinflasjonen var 0,6 prosent i august på grunn av høyere matvarepriser, mens kjerneinflasjonen falt til 0,3 prosent – den laveste på over tre år. BNP-deflatoren har vært negativ i fem kvartaler på rad, og økonomer forventer et sjette kvartal med nedgang dette kvartalet. Den tidligere sentralbanksjefen Yi Gang har understreket behovet for å bekjempe deflasjonspress.
Frykten er at fallende etterspørsel og synkende priser vil føre til at forbrukere utsetter kjøp, noe som kan forsterke den negative syklusen. Bedrifter kan reagere ved å kutte lønninger eller legge ned, noe som ytterligere demper forbrukernes vilje til å bruke penger. I august vokste detaljhandelen bare med 2,1 prosent sammenlignet med året før, lavere enn forventet.
Som respons har kinesiske byer økt subsidiene på husholdningsapparater og elektronikk frem til utgangen av 2024, og inkludert flere produktkategorier i det nasjonale programmet. Programmet, som lanseres i mars og utvidet i juli med 300 milliarder yuan i statsobligasjoner, har som mål å øke etterspørselen ved å tilby rabatter og subsidier. Likevel har det vært utfordrende å endre forbrukeratferd, da tilliten ble svekket etter null-Covid-politikken og regulatoriske endringer.
Økonomer som Gary Ng fra Natixis og Tommy Xie fra OCBC Bank peker på at nedgang i disponible inntekter og fallende verdier i eiendoms- og aksjemarkeder har ført til økt sparing blant husholdningene. Selv om subsidiene har økt salget av visse varer, anser eksperter som Lynn Song fra ING Bank at tiltakene er for begrensede til å endre det generelle forbruksmønsteret.
