Relasjonen mellom Japan og Georgia har gjennomgått en betydelig utvikling de siste årene, med fokus på både økonomisk samarbeid og kulturell utveksling.
Tadaharu Uehara er president for Japan Georgia Handelskammer og Industri, medlem av Geocase Advisory Board, samt ekstraordinær og befullmektiget ambassadør for Japan i Georgia fra 2017 til 2020.
I et intervju med Geopolitikas Eurasia- og Kaukasus-ekspert, Victor Kipiani, (som også er lederen for den georgiske tenketanken Geocase), diskuterer de forholdet mellom Georgia og Japan.
– Herr Uehara, vær så snill og del med oss din erfaring og innsikt fra tiden som ambassadør for Japan i Georgia.
– Victor, takk for at du ga meg denne muligheten i dag. Som medlem av Geocase Advisory Board, er jeg glad for å diskutere hvordan japansk næringsliv bidrar til å styrke forholdet mellom våre to land ytterligere, da den japanske regjeringen har strebet etter å bygge stabile og rettferdige økonomiske grunnlag til fordel for alle likesinnede land.
– Jeg forlot Georgia for Tokyo i desember 2020, under toppen av koronaviruspandemien. Enveisbilletten tilbake til Japan var svært uattraktiv, og det å forlate det vakre landet Georgia var ekstraordinært emosjonelt. Jeg hadde bekjente, ambassadekolleger, ministre, diplomater, forretningsfolk og fremstående kunstnere, og jeg savner mange venner her.
– Georgias borgere har vært bestemt til å leve ved sivilisasjonenes korsvei, noe som demonstrerer betydningen av geopolitiske realiteter. Jeg ble fascinert av den dype historien til folk som passerer gjennom dette landet og Svartehavet, bygger familier her og flytter til nye land. Denne interaksjonen har samlet rikdom, kamper, krig og menneskers visdom i dette landet.
– Med sin strategiske plassering ved veiskillet til Midtkorridoren, en vital handelsrute som forbinder Europa og Asia, spiller Georgia en unik rolle. Utover sin økonomiske betydning, ligger Georgias verdi i landets evne til å samle og integrere menneskelig visdom. Det kan tjene som et samlingspunkt for globale økonomiske initiativer som EUs Global Gateway, en handelsstrategi for å forbedre tilkoblingen mellom Europa og Asia, og Kinas Belte-og-vei-initiativ, en utviklingsstrategi for å forbedre regional tilkobling og fremme økonomisk samarbeid, og vise sin aksept for ulike kulturer og økonomier.
– Du fungerer nå som formann for Japan-Georgia Handelskammer og Industri. Kan du kort forklare kammerets oppdrag og aktiviteter så langt?
– Som formann for Japan-Georgia Handelskammer og Industri, er mitt mål å lette og fremme forretningsutvekslinger mellom våre to land. Våre aktiviteter har inkludert å fremme handel, tiltrekke japanske investeringer til Georgia, utveksle avansert teknologi og oppmuntre til dialog mellom næringslivsaktører. Vi har diskutert med våre kammermedlemmer om å arrangere «Japanmessen» i Georgia for å introdusere kvalitetsvarer og matvarer fra Japan til det georgiske markedet så snart forholdene ligger til rette for det. Dette initiativet fremmer japansk eksport til Georgia og gir en utmerket mulighet for georgiske produkter til å bli eksportert til Japan. Vi ønsker også å utvikle en felles markedsføringsstrategi med georgiske partnere for å eksportere georgisk-produserte japanske produkter til naboland, inkludert Russland og Sentral-Asia.
– Mens kulturelle utvekslinger mellom de to landene tar form, håper jeg at forretningsutvekslingene vil bli positive møter som utvider vår forståelse, selv om de kan være utfordrende i starten.
Les også: Georgias strategi mot hybridkrigføring
– Det er utfordrende å generalisere aspekter ved japansk næringsliv, men det finnes faktisk en bredere rekke interessenter som ønsker å forfølge bærekraftig profitt. Vi må ta hensyn til ulike interessenters verdier for å vinne tilliten til kunder i forskjellige land, myndiggjøre ansatte med ulike kulturelle bakgrunner, bidra til globale aksjonærer og gi tilbake til samfunnene som ansvarlige bedriftsmedborgere. Det handler ikke bare om bedriftens sosiale ansvar – det handler om å skape felles forretningsverdi.
– Kunnskapen og erfaringen som utveksles mellom oss kan generere betydelig forretningsverdi over hele Asia og utvide den til andre kontinenter. Selv om de to landene kan ha ulike forretningstradisjoner, tankesett og tilnærminger til entreprenørskap, kan vi benytte oss av disse forskjellene til å skape nye forretningsverdier og innovasjoner. Jeg håper kammeret vårt kan tjene som en plattform for gjensidig forståelse og legge et solid fundament for våre tverrkulturelle forretningsforetak.
– Forretningsbånd mellom Japan og Georgia har betydelig potensial for mitt land. Basert på din erfaring og kunnskap, kunne du identifisere områder og industrier i Georgia som kan være av interesse for japanske selskaper?
– Faktisk, å utforske muligheter er et spennende prospekt som kan føre til gjensidig fordelaktige partnerskap og økonomisk vekst. Områder for vekst og fremgang bør inspirere oss til å fortsette vårt samarbeid og forbli optimistiske om fremtiden.
– Hvert medlem av vårt kammer har planer om å starte en virksomhet i Georgia. En japansk produsent av jernvarer planlegger å samarbeide med en georgisk partner for å innføre japansk teknologi. Målet er å produsere avanserte jernprodukter for å dekke den innenlandske etterspørselen i Georgia og forberede seg på eksport til Ukraina, for å bidra til landets gjenoppbyggingsbehov i nær fremtid.
– En japansk lege er interessert i utvidet bruk av bakteriofager for å fremme cellebehandling og regenerering. Et japansk elektrisk kraftselskap er ivrig etter å utvikle grønn energi med banebrytende teknologi for å møte karbonnøytrale mål. En japansk institusjon for saké-turisme søker muligheten for felles innsats med det georgiske vinkontoret for å promotere og stimulere etterspørselen etter innkommende turisme i begge land. Et japansk finansinstitutt er i ferd med å gå inn i Georgias mikrofinansvirksomhet.
– Vi må huske det betydelige ønsket blant japanske matvarebedrifter om å eksportere autentiske japanske matvarer og interesse for å importere georgiske viner, nøtter, bønner, sopper, urter og krydder.
– Utfordringene med å fremme handel omfatter behovet for effektiv logistikk, evnen til å oppfylle krav til matinspeksjoner, forpliktelse til å overholde leveringsfrister og å sikre kvalitetskontroll gjennom hele transportprosessen. Selv om noen georgiske handelsmenn kan oppfatte slike prosedyrer og krav som irriterende, vil et samarbeid med japanske bedrifter vise seg å være lønnsomt for å trenge inn i det japanske markedet og tilsvarende nye markeder.
Les også: Svartehavet, geoøkonomi og Georgias strategi mot hybridkrigføring
– Som en privat virksomhet, og ikke et tilskudd, krever et foretak som planlegger å etablere seg i et nytt marked grundig undersøkelser. Dette er for å sikre virksomhetens økonomiske levedyktighet og sunnhet, inkludert pålitelighet og bærekraft i partnerskapet, frihet fra korrupsjon og juridisk overholdelse, lønnsomheten i planen, og ansvarlighet overfor interessentene. Imidlertid, utover disse aspektene, bygges vellykkede forretningspartnerskap på tillit, integritet og lidenskap. Disse verdiene vil veilede vårt samarbeid og sikre deres suksess, og inspirere oss til å forplikte oss fullt ut til våre felles mål. Anstrengelsene vil skape flere jobber, utvikle bedriftens menneskelige ressurser, og stimulere innovasjon med avansert teknologi.
– Herr Uehara, vi setter stor pris på at det er visse spesifikke hensyn å ta når du kommuniserer med det japanske næringslivet i dine forsøk på å tiltrekke dem til Georgia. Kan du dele med oss hva disse hensynene er, slik at vi kan ta dem i betraktning?
– Gjennom de 33 årene siden uavhengigheten har Georgia vist bemerkelsesverdig motstandskraft og har blomstret i globaliseringens tidsalder. På samme måte, til tross for andre verdenskrigs dype innvirkning, har Japan vist motstandskraft og utviklet seg og tilpasset seg gjennom nesten 80 år siden krigens slutt. Når jeg reflekterer over min lange karriere i Tokio Marine and Fire Insurance Company, Japans største forsikringsselskap, har jeg vært vitne til betydelige endringer og innovasjoner innen ledelsen, som bedriftsstyring, kapitalpolitikk, myndiggjøring av ansatte og fremming av likestilling mellom kjønnene. Vi har hatt mange suksesser og feilsteg også. Hver bedrift har både positive og negative sider, akkurat som individer. Til tross for menneskets kompleksitet, er det interessant at gamle forretningsmoraler fortsatt ligger dypt forankret i det underbevisste hos japanske bedrifter.
– I Japan finnes ordet «Sanpou Yoshi» (bokstavelig talt, «Godt for tre interessenter»). Det er et forretningsetikk-konsept som oppstod blant «Omi Handelsmenn» som var aktive i Edo-perioden for mer enn 400 år siden. De omfavnet dette mottoet, som fremhevet at bærekraftig virksomhet må være til fordel for tre parter: Kunden, selskapet (selv om det moderne konseptet av «selskap» ikke eksisterte på den tiden), og samfunnet. «Sanpou Yoshi» er dypt forankret i japansk forretningskultur og veileder fortsatt beslutninger og handlinger i dag.
– Japan har opplevd handelskonflikter med USA siden 1960-tallet i tekstil-, stål-, bil- og halvlederindustriene. På 1980-tallet startet «Economic Structure»-forhandlingene, som krevde endringer i Japans økonomiske struktur, inkludert bank- og forsikringssektorene, for å håndtere handelsubalansen. Disse friksjonene og forhandlingene var forløperne til en endring i den japanske forretningsmodellen, og sammen med innføringen av BIS-reguleringer globalt, sto det japanske finanssystemet og økonomien overfor en reell utfordring i å transformere sin struktur for å overleve og opprettholde sin konkurranseevne i handel og investeringer på den globale arenaen.
– Etter å ha vært dypt engasjert i transformasjonsprosessen hos Tokio Marine, forstår jeg den enorme vanskeligheten bedrifter møter når de prøver å endre seg. Imidlertid, til tross for utfordringene, må statsøkonomien implementere «transformasjon» og tilpasse seg nye normer samtidig som den bevarer kjerneverdier. Det er ikke bare et valg, men en nødvendighet for overlevelsen og veksten til økonomiene våre.
– Som Japan er Georgia et land med dype tradisjonelle verdier i samfunnet. Innsatsen for gradvis å integrere seg i EU-verdier vil over tid vise til suksesshistorier om endring for resten av verden. Vi har felles mål som gir muligheter for samarbeid og gjensidig vekst.
– Med tanke på din rolle som medlem av Geocase Advisory Board, er vi virkelig takknemlige for din veiledning og støtte. Med det sagt, kan du veldig kort utdype prioriteringer for vår tenketank for å bidra til å fremme forbindelser mellom Japan og Georgia.
– Takk, Victor. Geocases innsikt er avgjørende for å hjelpe meg å bedre forstå Georgia.
– Politikk og økonomi er kunstformer skapt av menneskelige handlinger og innsats. De bestemmes ikke bare av ytre omstendigheter eller et lands grunnstruktur, men av det mangfoldet som oppstår gjennom menneskelige handlinger. Måten vi bruker ord i dag, måten vi forstår økonomiens og demokratiets skjebne, og vårt eget lands tradisjoner kan se veldig annerledes ut om 20 til 30 år.
Les også: Armensk-georgisk strategisk samarbeid: En ny æra? 🔒
– Japan brukte omtrent 80 år etter ødeleggelsene av andre verdenskrig på å komme opp med en ny demokratisk og pasifistisk konstitusjon, og vi diskuterer fremdeles for å tilpasse oss til de nye normene. Det er rettferdig å kritisere at endringstakten i Japan er for langsom, men som en forretningsperson som har vært involvert i å omstille et privat selskap, kan jeg ærlig talt se hvor langt vi har kommet. Selv om jeg er uenig i deterministiske syn på menneskelig utvikling, mener jeg at handel, som en grunnleggende menneskelig aktivitet, kan bidra til en mer fredelig verden. Georgia spiller en viktig rolle i å fremme fredelig integrasjon mellom nasjoner ved dette veiskillet. Begge våre land understreker viktigheten av suverenitet, borgernes frihet og demokratisk styring, som vi selv bestemmer over.
– Som den georgiske økonomien er også den japanske økonomien bare halvveis i sin søken etter en mer likestilt og vekstorientert økonomi som omfavner mangfold i enkeltpersoner. Jeg ville vært glad om våre anstrengelser kunne bidra til mange suksesshistorier mellom bedriftene i våre to land. Innsatsen for å lære av Georgias nasjonsbyggingsprosess vil gi oss uvurderlige muligheter til å vurdere og skape et bedre japansk samfunn.
Kontroversiell lov vedtatt i Georgia: Et geopolitisk skifte mot Russland? 🔒
