Teknologiselskapet IBM trekker seg tilbake fra Kina, og lar over 1 000 ansatte stå igjen med usikkerhet etter en kortfattet beskjed om nedskjæringer.
IBM har nylig rystet det kinesiske teknologimiljøet ved å gjennomføre omfattende nedskjæringer i sine forsknings- og utviklingsavdelinger i landet. Det amerikanske teknologiselskapet, som lenge har vært sett på som en inkubator for kinesiske ingeniører, kunngjorde at de legger ned to av sine forskningslaboratorier i Kina, noe som resulterer i at over 1 000 ansatte mister jobben. Denne beslutningen har skapt stor oppstandelse blant de ansatte, særlig etter en skuffende videokonferanse med selskapets amerikanske ledelse, skriver South China Morning Post.
Konferansen, som opprinnelig var planlagt å vare i en halv time, ble avsluttet etter kun tre minutter. Ansatte hadde møtt opp i kontorene, til tross for kraftig regn, i håp om å få klarhet i situasjonen. I stedet ble de møtt med en kortfattet melding fra IBM-ledelsen, som informerte om at selskapet ville flytte deler av sin virksomhet ut av Kina, på grunn av utfordringer i markedet og økt konkurranse. Det ble ikke gitt rom for spørsmål under møtet, noe som ytterligere forsterket følelsen av frustrasjon blant de ansatte.
I dagene før møtet oppdaget IBM-ansatte i Kina at de ikke lenger hadde tilgang til selskapets interne systemer. Denne blokkeringen ble raskt etterfulgt av nyheten om at både IBM China Development Lab og China Systems Lab skulle stenges. De berørte forskningslaboratoriene har vært sentrale i utviklingen av selskapets teknologi i Kina, og nedleggelsen markerer et betydelig tilbakeslag for lokal teknologiutvikling. Ansatte som mister jobben, tilbys sluttpakker som inkluderer kompensasjon basert på ansiennitet, samt tre måneders lønn dersom de signerer avtalen innen 13. september. Den siste arbeidsdagen for de fleste av de berørte vil være 31. oktober.
Nedleggelsen av forskningslaboratoriene har sendt sjokkbølger gjennom det kinesiske teknologimiljøet. IBM har i mange år vært ansett som en av de mest ettertraktede arbeidsgiverne for landets fremste IT-eksperter og ingeniører. En tidligere ansatt, som går under brukernavnet «Room e» på sosiale medier, bemerket at de fleste av hans kolleger ved China Development Lab var kandidater fra landets beste universiteter på begynnelsen av 2000-tallet.
I tillegg til de økonomiske og karrieremessige konsekvensene for de ansatte, reflekterer nedskjæringene en bredere trend der amerikanske selskaper i økende grad trekker seg tilbake fra det kinesiske markedet. Dette skjer på et tidspunkt der Kina intensiverer sin innsats for å redusere avhengigheten av utenlandsk teknologi, i kjølvannet av økende geopolitiske spenninger. I 2014 lanserte kinesiske statsbanker og telekommunikasjonsselskaper en «de-IOE»-kampanje, som hadde som mål å erstatte amerikanske teknologiprodukter fra selskaper som IBM, Oracle og EMC med kinesiske alternativer.
Les også: Kina satser stort på Afrikas behov for byggematerialer
IBM er ikke det første multinasjonale teknologiselskapet som kutter ned sin virksomhet i Kina. Tidligere i år har flere andre store selskaper, inkludert Ericsson, Tesla, Amazon og Intel, også gjennomført omfattende nedskjæringer blant sine kinesiske ansatte. IBM har sett en jevn nedgang i sine inntekter fra Kina de siste årene. I 2023 falt selskapets inntekter i Kina med 19,6 prosent, mens selskapets samlede inntekter i Asia-Stillehavsregionen økte med 1,6 prosent. Denne nedgangen har fortsatt i 2024, med et fall på 5 prosent i Kina i løpet av årets første seks måneder, sammenlignet med en inntektsøkning på 4,4 prosent i Asia-Stillehavsregionen som helhet.
Med denne siste utviklingen står det klart at IBM, en gang en bauta innen kinesisk teknologisk utvikling, nå må tilpasse seg en stadig mer utfordrende markedsdynamikk. For mange i Kinas teknologibransje representerer dette slutten på en æra, samtidig som det understreker de store endringene som pågår i forholdet mellom Kina og utenlandske teknologiselskaper.
