Ettersom en anke til Georgias grunnlovsdomstol for å oppheve en anti-europeisk lov sannsynligvis vil være forgjeves, bør det sivilsamfunnet vende seg mot Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Med Georgias frihet hengende i en tynn tråd, må det georgiske sivilsamfunnet og ikke-statlige organisasjoner skynde seg med å søke støtte fra europeiske institusjoner som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Men med landets kontroversielle «utenlandske agenter»-lov som nå har trådt i kraft og med parlamentsvalg rett rundt hjørnet, lukker vinduet seg raskt for å beskytte det sivile samfunnet mot autoritær konsolidering. «Utenlandske agenter»-loven har vært vanskelig å overse.
Fremmet av det styrende partiet Georgian Dream, utløste loven masseprotester i hele Georgia tidligere i år.
Loven foreskriver at organisasjoner som mottar mer enn 20 prosent av finansieringen sin fra utlandet må registrere seg som «i tjeneste for en utenlandsk makt». Dette er problematisk siden loven lett kan brukes til å undertrykke sivilsamfunnet og slå ned på opposisjonsstemmer, noe som er nøyaktig hvordan en lignende lov ble brukt i Russland.
Gitt bruken av Russland-lignende retorikk av Georgian Dream-tjenestepersoner, er det ikke rart at loven møter kritikk for sitt russisk-lignende design. Georgiere, som er altfor kjent med russisk undertrykkelse, så skriften på veggen og tok til gatene i hopetall for å protestere. I sann autoritær stil ble frihetskjemperne voldelig slått ned av regimets «maskerte feiginger», opprørspolitiet utplassert for å opprettholde offentlig orden.
Til tross for protestene, diplomatisk press, sanksjoner, frosne EU-finansielle midler og et presidentveto, ble lovforslaget vedtatt den 1. august, noe som truer det viktige arbeidet til sivilsamfunnsorganisasjoner (SCO-er) og ikke-statelige organisasjoner (NGO-er) i å avdekke påstått korrupsjon, interessekonflikter og dårlig styring. Med valg i nær fremtid er det klart at loven er politisk motivert.
Den 17. juli kunngjorde Georgian Dream slagordet for sin kommende valgkampanje: «Til Europa kun med fred, verdighet og velstand». Etter å ha nådeløst sabotert landets euroatlantiske integrasjon, er dette mer enn skamløst, selv for tidligere statsminister Bidzina Ivanishvili, Georgias «milliardær-marionettmester», og hans klan.
Handlingene deres har fått georgiernes EU-aspirasjoner til å gå opp i røyk, noe som reiser spørsmål om hvordan og om Georgian Dream planlegger å reparere Tbilisis forhold til Brussel.
En utfordring med «ingen utsikter»
Derfor bestemte president Salome Zourabichvili, 121 georgiske CSO-er og medieorganisasjoner og 32 opposisjonspolitikere seg for å utfordre «utenlandsk agenter»-loven i landets grunnlovsdomstol.
I henhold til artikkel 78 i den georgiske grunnloven «skal konstitusjonelle organer iverksette alle tiltak de har myndighet til, for å sikre fullstendig integrasjon av Georgia i Den europeiske unionen og Nord-Atlanterhavstraktaten».
Les også: Svartehavet, geoøkonomi og Georgias strategi mot hybridkrigføring
Siden Georgian Dream gjør det stikk motsatte, kunne man tenke seg at seieren for presidenten og hennes medunderskrivere ville være en selvfølge. Dessverre, på grunn av Georgian Dream, er det slik at ting som burde være enkle, sjelden er det.
Ivanishvilis ustoppelige allierte, nåværende statsminister Irakli Kobakhidze, har sagt at president Zourabichvilis søksmål «ikke vil ha noen utsikter». Han sa ikke dette fordi det ikke er noe juridisk grunnlag for det, men fordi han vet at rettssystemet effektivt er under «klanens» kontroll.
Denne innflytelsesrike gruppen dommere er kjent for å ha en avtale med myndighetene i Georgian Dream om å avgjøre viktige rettssaker til fordel for regjeringspartiet, i bytte mot personlige fordeler. Det er rimelig å anta at ingen av de nasjonale rettssakene vil føre frem, og at de vil trekke ut i langdrag etter valget.
EMDs rolle
Derfor bør frihetskjemperne som står bak disse søksmålene rette fokuset sitt mot Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Vanligvis må saksøkere ha brukt alle nasjonale rettsmidler før de kan bringe en sak inn for EMD. Men, med de mange bevisene på juridisk korrupsjon i Georgia og den godt dokumenterte trakasseringen av uavhengige journalister og aktivister, finnes det et solid grunnlag for å be om unntak. EMD har tross alt innvilget slike unntak tidligere. Hvis de virkelig er forpliktet til å verne om demokrati og rettsstat, burde dette være innlysende.
I mellomtiden kan frihetskjemperne benytte seg av EMDs regel 39 for å be om midlertidig stans i håndhevelsen av «utenlandske agenter»-loven. Denne juridiske mekanismen tillater EMD å iverksette hastetiltak i situasjoner der det er en umiddelbar risiko for irreversibel skade. Med tanke på det klare potensialet for langvarig skade på Georgias sivilsamfunn og demokratiske institusjoner, vil anvendelsen av regel 39 være mer enn berettiget.
Raske tiltak er nødvendige. Med loven som nettopp har trådt i kraft, er det ingen tid å miste – og alt å tape.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
Kontroversiell lov vedtatt i Georgia: Et geopolitisk skifte mot Russland? 🔒
