Til manges overraskelse kollapset Ukrainas statsapparat ikke etter den russiske invasjonen i februar 2022. Regionale myndigheter i Øst-Ukraina forble lojale til Kyiv, mens russisktalende innbyggere vendte Putin ryggen.
Russiske soldater ville bli mottatt med jubel straks de inntok Kharkiv, Luhansk og andre deler av Øst-Ukraina. Slik lød ikke bare etterretningen som dannet grunnlag for Putins invasjonsplaner, men også en rekke vestlige eksperters analyser.
Slik gikk det imidlertid ikke. I uokkuperte områder av Øst-Ukraina fortsatte regionale myndigheter å utøve sine funksjoner på vegne av regjeringen i Kyiv.
Kanskje mer oppsiktsvekkende var det at Øst-Ukrainas russisktalende innbyggere viste seg å ha nasjonal tilhørighet til Ukraina. De var slett ikke fullblods russere som ventet på å bli befridd, men hadde utviklet bikulturalisme som russisk-ukrainere.
Blant annet med jippoer som Bestemor med flagg og Gutten Aljosja gjorde Moskvas propagandamaskineri sitt ytterste for å overbevise publikum om at russiske soldater ble ønsket velkommen som helter i områdene som de hadde okkupert.
Likevel var det tydelig at en russisk-ukrainsk identitet hadde rukket å oppstå på den korte tiden etter at Ukraina ble selvstendig i 1991. Hvilke prosesser er det som klarte å gjøre etniske russere til trofaste ukrainske borgere på bare en generasjon?
I september 2024 lanseres en teori som kan gi oss svar på det. Krigen i Ukraina vil trolig endre europeeres oppfatning av hva grenser er, sier professoren i dette intervjuet med Geopolitika.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
